Ragnhild Heyerdahl/LO-Aktuelt

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

– Særlig gledelig er det at organisasjonsgraden øker blant unge arbeidstakere. Det viser at alle som mener at dagens unge er mer individualistiske enn før og at fagorganisering er gammeldags, tar grundig feil, sier Kristian Tangen, LO-sekretær og leder for LOs sentrale ungdomsutvalg, til LO-Aktuelt.

Det er forskningsstiftelsen Fafo som på oppdrag fra LO har evaluert Landsorganisasjonen og forbundenes ungdomsarbeid. Nær 100 ungdomstillitsvalgte i LOs sju største forbund er intervjuet – 49 som var tillitsvalgte i 2008 og 49 som er tillitsvalgte i dag. I tillegg har Fafo-forskerne gått igjennom sentrale dokumenter om organiseringen av ungdomsarbeidet.

Konklusjonen de trekker vil glede mange: Ungdomsarbeidet i LO og i forbundene har blitt vesentlig bedre. De ungdomstillitsvalgte er mer fornøyd, har fått økt innflytelse og forbundene har blitt flinkere til å rekruttere unge. Siden 2007 har LO hatt en medlemsvekst på 25 prosent blant arbeidstakere under 30 år. I tillegg har antallet studentmedlemmer skutt i været – fra 11 000 i 2009 til rundt 18 000. Altså en vekst på drøyt 60 prosent på tre år!

– Dette er et resultat av at vi har løftet i lag. Vi har gjennomført flere felles tiltak og jobbet veldig systematisk for å styrke ungdomsarbeidet, forteller en tydelig fornøyd Kristian Tangen.

Mer enn «alibier»

Sammenlignet med de som var ungdomstillitsvalgte i 2008, er de nåværende ungdomstillitsvalgte som forskerne har snakket med, mer positive til forbundenes ungdomssatsing. De opplever sine respektive forbund som mer aktive med hensyn til rekruttering og kontakt med unge. Og mens det for fem år siden var åtte forbund representert i LOs sentrale ungdomsutvalg, har antallet nå økt til 18.

Samtidig opplever dagens ungdomstillitsvalgte å bli tatt mer på alvor. Mens de ungdomstillitsvalgte for fem år siden oftere følte seg som «ungdomsalibier», er det nå flere som opplever å få gjennomslag for sine synspunkter. I flere av forbundene er ungdommens formelle rettigheter blitt styrket. Norsk Arbeidsmandsforbund er ett eksempel. Her fikk ungdomssekretæren tale- og forslagsrett på forbundsstyremøtene i 2007. I 2011 ble ungdomssekretæren så en del av forbundets valgte ledelse med fulle rettigheter på lik linje med de andre. Dette kan også andre forbund lære av, mener LO-sekretær Tangen.

– De forbundene som har lyktes best, er de som har prioritert ungdomsarbeidet og gitt de unge rettigheter og innflytelse. Det burde flere forbund se til, sier han.

Usikre i rollen

For forskerne påpeker at selv om ungdomsarbeidet jevnt over har blitt bedre, er det store forskjeller mellom forbundene – både i hvilken innflytelse de unge har i forbundet, og i hvilke strategier forbundene legger vekt på for å nå ut til de unge. Mens Fellesorganisasjonen og Norsk Tjenestemannslag i hovedsak satser på å rekruttere studenter, retter Fagforbundet og Fellesforbundet seg mer inn mot lærlinger og unge arbeidstakere. Og mens Fellesforbundet legger vekt på at det skal være en ungdomstillitsvalgt i bedriftsklubbene, har Norsk Arbeidsmandsforbund ikke egne ungdomstillitsvalgte på klubbnivå. Det varierer også i hvilken grad forbundene betaler for frikjøp av ungdomstillitsvalgte som kan koordinere ungdomsarbeidet.

Intervjuene med de ungdomstillitsvalgte avdekker dessuten at mange føler seg usikre i rollen. En rekke ungdomstillitsvalgte rapporterer at de må forme rollen selv og at det er uklart hva som er deres ansvarsområde. Her har forbundene en jobb å gjøre, påpeker Kristian Tangen. LO gir nå ut en håndbok for ungdomstillitsvalgte, som de håper kan være til hjelp i arbeidet.

– Det brukes store midler på ungdomsarbeidet i LO. Da er det viktig at vi bruker de midlene riktig, understreker LO-sekretæren.

Fafo-forskerne Øyvind M. Berge, Jørgen Svalund og Tom Erik Vennesland har på oppdrag fra LO evaluert LO og forbundenes ungdomsarbeid.