Morten Woldsdal, styreleder i Norske informasjonsrådgivere (NIR), mener at veksten i bruken av kommunikasjonstjenester skyldes at det offentlige har fått øynene opp for merverdien i å bruke ekstern hjelp.

– Det er et forholdsvis nytt fenomen at det offentlige kjøper tjenester av vår bransje i så stort omfang, sier Woldsdal til avisen. Han mener kjøpene er god bruk av skattebetalernes penger.

– Ja, absolutt. Vi mener imidlertid at vi kan gjøre en innsats slik at det offentlige får enda mer igjen for pengene som de bruker på eksterne kommunikasjonstjenester, sier han.

Sosiale medier

Bare de offentlige ansatte kommunikasjonsrådgiverne som er medlem i Norsk kommunikasjonsforening, koster staten nesten en milliard kroner. I tillegg kjøper de tjenester fra PR-byråer for 100-200 millioner kroner, ifølge Woldsdal.

– Hele medielandskapet har forandret seg. I dag finnes det et hav av nisjekanaler, og mange publiserer døgnet rundt. Journalister krever svar fra det offentlige på en annen måte enn før. I tillegg kommer fremveksten av sosiale medier, hvor store deler av offentlig sektor vil være til stede, sier Thomas Skjennald, daglig leder i foreningen til Finansavisen.

Symbolpolitikk

Professor Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo er bekymret.

– Kommunikasjonsrådgivere er blitt et redskap for den politiske ledelsen. Dette henger sammen med hvordan politikken har endret seg. Symbolpolitikk spiller en stadig større rolle. Det å synes i mediene og svare på ting i mediene er blitt like viktig som å få ting gjort, sier Allern til Finansavisen.

Statssekretær Tone Toften i Fornyings- og administrasjonsdepartementet sier at veksten i antall kommunikasjonsmedarbeidere blant annet henger sammen med at tallet på pressehenvendelser til departementene øker.

– Og det er langt flere medier å forholde seg til i dag enn bare for noen få år siden. Bare på den korte tiden jeg har jobbet i departementene er den forventede responstiden gått ned, sier hun.

Toften legger til at det også har vært en økning i produksjonen av informasjon på statens portaler.

– Og den informasjonen må være korrekt og etterrettelig, sier hun. (ANB–NTB)