Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Fotografiet lyver, både i den gode hensikt og for å drive ren historieforfalskning. Mange har fått rynker retusjert og øyenfargen styrket ved bruk av ny teknologi. Her er det snakk om å gjøre et menneske penere.

Grovere tilfeller er når manipulert foto brukes i forfalskning av historien, som får å gjøre tilhørerskaren større, slik det skjedde under presidentvalget i Iran i år.

Fra saks til tastetrykk

Også norsk arbeiderbevegelse manipulerte bilder. Det dokumenteres i siste utgave av Arbeiderhistorie der Stig-Audun Hansen skriver om «hvordan manipulere et helt folk med et par gamle fotografier, en saks og en krukke lim».

Stig-Audun Hansen er selv fotograf og vært representert på Høstutstillingen. I dag er han tilknyttet Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, utgiver av årboka.

Stalin fjernet motstandere

Godt kjent fra før er manipulering av foto under Stalin. Et eksempel er et fotografi, som ble tatt da Lenin talte utenfor Bolsjoj i 1920. Ved siden av ham sto Lev Trotskij, som da ledet Den røde armé, og Lev Kamenev, formann for politbyrået. Kamenev ble henrettet under Moskvaprosessene i 1936, mens Trotskij ble drept med isøks i Mwxico i 1940. Da samme fotografi skulle brukes i en bok om Lenin under Stalin-tida, fikk retusjører beskjed om å fjerne disse to. Noe som også ble gjort. Dermed var disse to ikke bare fjernet fra jordens overflate, men også fra historien.

Hvorfor forfalskning?

Flere kjente fotografier av Einar Gerhardsen, Martin Tranmæl og andre fra 1920-årene er manipulert. Årboka viser disse bildene og forklarer hvordan manipulasjonen ble utført rent teknisk.

Forfatteren analyserer også årsaken til at forfalskningen fant sted. For forfalskning er det så absolutt, selv om denne manipuleringen ikke endret hovedpersonenes rolle i den historien originalbildene illustrerte.

Hvor var Gerhardsen?

To av bildene har jeg selv sett uten å reflektere over om de var manipulert enda endringene var gjort på en svært amatørmessig måte. Men ved nærmere granskning kan man på det ene bilde veldig tydelig se at Einar Gerhardsen er plassert inn i ettertid. Dette er et gruppebilde tatt av de dømte i den såkalte militærstreiken i 1924. Også Gerhardsen ble dømt, han fikk 75 dager, men stilte ikke opp til fotografering sammen med de andre.

Han løp og sto samtidig

Det andre bildet viser Gerhardsen og Martin Tranmæl løpende opp trappa til Stortinget samme år. De var da sluppet ut av Oslo kretsfengsel der de sonte de 75 dagene for å delta i Stortingets åpning. Dette er egentlig et veldig talende bilde fra en konfliktfylt tid, men verdien forsvinner når vi får vite at både Tranmæl og Gerhardsen er manipulert inn som hovedpersoner i bildet.

De løper mot trappa til Stortinget foran en menneskemengde. Det spesielle er at den samme Gerhardsen ser vi to ganger på samme bilde, både løpende sammen med Tranmæl og stående bak.

Vi er lettlurte

Direkte heldig med fotomontasjen har retusjøren ikke vært. Men eksemplene er nyttige påminnelser om hvor viktig det er å være oppservant, ikke minst i vår tid med internett og photoshop, for ikke å snakke om hva fjernsynet kan bringe.