Han er trygg på at den kommende rettssaken vil bli ført under de regler som gjelder. Det omfatter også kravet til åpenhet.

– Det er en selvfølge at Breivik skal få den tiden han trenger til å forklare seg om hva han har gjort og hvorfor. Han kan ikke nektes å forklare seg med den begrunnelse at han bruker retten som en talerstol for å spre sitt politiske budskap, sier Eskeland.

Det betyr ikke at Breivik kan bruke så mye tid som han selv måtte ønske. Retten kan avskjære ham for spørsmål som den ser tilstrekkelig belyst.

– Denne adgangen vil ganske sikkert rettens administrator trenge å bruke. Dommeren må finne en rimelig balanse mellom Breviks rett til å forklare seg og hensynet til at bevisførselen skal omfatte relevante spørsmål, sier Eskeland.

– Les også: Breivik solgte falske vitnemål

Spørsmål om åpenhet var bare et av temaene som ble diskutert i en paneldebatt om formål og krav til rettssaken etter 22. juli. Journalist Kjetil Kolsrud i Aftenposten ser for seg at detaljer fra Breiviks oppvekst kan bli holdt tilbake.

– Vi vet at det vil komme veldig mye ekstremt privat informasjon fra oppveksten hans og om moren hans. Det kommer også en stor psykiatrisk redegjørelse, og det vil være enkelte deler som kanskje – kanskje – vil bli gjenstand for referatforbud, mener Kolsrud.

Paneldeltakerne Ståle Eskeland, sivilombudsmann Arne Fliflet og professor Anne Robbestad ga alle uttrykk for skepsis til mediedekningen. De advarte mot at pressen vil ta for stor plass og at dekningen av saken vil ende i skandaleoppslag og sirkus.

– Gapestokken ble avskaffet for flere hundre år siden. Vi bør ikke gjeninnføre den i moderne form, påpeker Eskeland.

– Les også: Importerte bombekjemikalier i flere år

Hvor omfattende tiltalen mot Breivik blir, er ennå ikke avklart. I tillegg til forsettlig drap på 77 personer og to terrorhandlinger, er det også aktuelt å tiltale ham for drapsforsøk på alle som var på Utøya og i regjeringskvartalet. Dette blir Riksadvokatens avgjørelse.

Eskeland tror alle rammer for saken vil bli sprengt dersom drapsforsøkene også skal prøves.

– Hvis man gjør det, skal hvert enkelt tilfelle bevises. For meg står det for helt uoverkommelig, sier Eskeland. Han peker på at straffeprosessloven åpner for å unnlate tiltale når det ikke har betydning for straffeutmålingen.

Jusskollega Robbestad mener derimot at det ikke vil by på problemer å inkludere drapsforsøkene.

– Det blir ikke nødvendig med 800 forklaringer. Det er nok å stadfeste at personen har vært til stede. Man kan la noen representanter forklare seg for retten, sier hun. (ANB–NTB)