Direktøren i arbeidsgiverforeningen Spekter sier de ansatte på denne måten kan sikre arbeidsplassen økte bevilgninger fra politikerne.

– I virksomheter som lever av markedet vil det være i de ansattes interesse å framstille sin egen arbeidsplass positivt, slik at de blir valgt av kundene. Slik er det ikke nødvendigvis i virksomheter som lever av offentlige pengestrømmer, sier Haukaas til NTB.

Han mener ansatte i offentlig sektor tvert imot kan ha en interesse av å tegne et dystert bilde av egen arbeidsplass, for derved å sikre økte bevilgninger fra politikerne.

Temaet blir heist høyt under Spekters arbeidslivskonferanse onsdag. Der stilles det kontroversielle spørsmålet om tillitsvalgte er mer opptatt av retten til å være kritisk enn plikten til å være konstruktiv.

– Les også: Mer heltid i helse

– Vi har satt det litt på spissen for å få oppmerksomhet om en viktig problemstilling. Hvordan kan vi utvikle og forbedre det gode samspillet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere? Tillitsvalgte har flere roller enn å forhandle om lønn og arbeidstid, sier Haukaas.

Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer 180.000 ansatte i så vel offentlig eide som private virksomheter. Disputtene med Norsk Sykepleierforbund har vært mange, for eksempel om hyppigere helgebelastning. Men Haukaas avviser at konferansen er ment som et stikk til steile tillitsvalgte.

– Absolutt ikke. Konferansen er en del av Spekters forberedelser til revisjon av Hovedavtalen. Det er litt synd hvis Sykepleierforbundet tror denne konferansen dreier seg om dem, sier han.

Haukaas bedyrer at han ikke har noe ønske om å begrense tillitsvalgtes innflytelse. Snarere ønsker han å styrke fagforeningenes medvirkning ved å stimulere til et bedre samarbeid på den enkelte arbeidsplass.

– Les også: Klart nei til mer helgejobbing

– Samarbeidsforsøkene på 1960–tallet beviste at ledelsens beslutninger ble bedre ved å hente de ansattes synspunkter og ideer. De tillitsvalgte ble gode samtalepartnere for ledelsen når det skulle tas strategiske valg, sier Spekter–sjefen.

Han mener dette fungerer fordi arbeidstakere og arbeidsgivere har sammenfallende interesser i det private næringsliv - nemlig økt økonomisk verdiskapning. En slik logisk sammenheng er ikke like tydelig i offentlig sektor, mener han.

– Vi har blant annet lagd et inntektspolitisk regime som vi i dag betegner som frontfaget. Logikken er at virksomhetene som konkurrerer internasjonalt, skal sette rammen for hva som skal tåles. Det er umulig å tenke seg at virksomheter som ikke har et nært og levende forhold til økonomisk verdiskapning, kan gå foran i lønnsdannelsen, sier Haukaas.

Han mener det skaper klare ledelsesutfordringer at tillitsvalgte i offentlig sektor i stor grad kan utøve politisk press ved på å skape negativ blest om egen arbeidsplass.

– Lederen kan fort bli å anse som en rundingsbøye for de tillitsvalgte. I tillegg kan profesjonsinteressene bli sterkere enn helhetsinteressene. Det etableres mange fagforeninger med relativt svak tilknytning til sin hovedorganisasjon og det forutsettes at alle tillitsvalgte fra alle profesjonsgrupper – små som store – skal delta i alt, sier han. (ANB–NTB)