Sidsel Hjelme/Fagbladet

- Eg vett at mange kommuner sliter med gjeld og høge kostnader. Men hallo - åtte milliarder! Det utgjør en forskjell. Det må merkes, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa fra toppen av regjeringsbygningen i en kommentar til statsbudsjettet.

KS kritisk

Fra kommunenes ståsted er det ikke sikkert forskjellen vil merkes like godt, mener KS' sjeføkonom, Per Richard Johansen.

Til tross for en reell vekst på 1,9% i kommunenes frie inntekterer er ikke KS-økonomen like overbevist om innbyggerne vil få flere eller bedre tjenester:

- Mye av dette er bundet opp i ting som ikke er tjenester, så i realiteten vil det ikke være rom for å endre standard dekningsgrad, sier Johansen.

Eldre koster

Kostnadene ved en aldrende befolkning slår tungt inn i kommunebudsjettene. Av de 4,2 milliardene, fyker 1,5 milliarder umiddelbart ut til det som påfagspråket kalles «økte demografikostnader». Dette betyr i hovedsak økte kostnader til pleie og omsorg for eldre.

Fylkeskommunens veipenger

I kommunenes frie inntekter i budsjettet ligger også midler som er øremerket fylkeskommunene. En milliard av «kommunepengene» skal rulles rett videre til fylkeskommunenes samferdselsbudsjett grunnet økt ansvar for samferdsel og vegvedlikehold.

Samhandlingsreformen

Også samhandlingsreformen er tilgodesett i kommunenes frie inntekter. Nesten en kvart millard (230 millioner) av disse skal gå til styrking av forebyggende helsearbeid i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen.

Høyere rente

Per Richard Johansen peker også på at økte rentekostnader må finansieres innenfor kommunenes frie inntekter. Alle fagøkonomer regner med at vi får en snarlig renteoppgang, men dette er det ikke tatt høyde for i budsjettet.

- Vi har tidligere gjort et anslag på at dette vil utgjøre 0,4 milliarder, sier Johansen.

Økte pensjonskostnader

Økte pensjoner er definitivt et gode, men ett sted skal pengene tas fra.

- Vi regner med at det går 0,4 milliarder til økte pensjonskostnader i 2010, sier KS-økonomen.

Barnevern

I budsjettproposisjonen sies det også at det innenfor veksten av de frie inntektene ligger til rette for en styrking av barnevernet med 400 årsverk.

Handlingsrommet er fylt

Totalregnestykket blir dermed ikke så lystig sett fra kommunenes side, mener Per Richard Johansen:

- Jeg tror kommunesektorens handlingsrom er fylt opp allerede. Det er mye penger, men det er samtidig en enorm vekst i behovene, sier han.