Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

erlend.angelo@lomedia.no

Opplæringstilbudet for glassfagene står i fare for å forsvinne. Til skolestart i januar er nemlig kun fem lærlinger påmeldt. Minstekravet i dagens avtale er 12 elever for at regnskapet skal gå i balanse.

– Buskerud fylkeskommune er ikke interessert å betale mer enn de gjør. De taper penger på så få elever, og for dem er nok regnestykket enkelt. Da legger de oss heller ned, tror Kjetil Kristiansen, en av to lærere som driver glassfagutdanningen på Kongsberg.

Uforutsigbar finansiering

Finansieringen av opplæringstilbudet baserer seg på læretilskuddet som følger med hver lærekontrakt. Dette har gjort det mulig å tilby lærlingene i glassbransjen et seriøst fagopplæringstilbud, som er bygd på en annerledes lest enn det tradisjonelle fagbrev (se faktaboks nede til høyre).

– Det er bransjen som må sørge for god nok rekruttering til utdanningen, men de har rett og slett ikke vært flinke nok, mener Kristiansen, og viser til lavt søkertall de siste par-tre årene.

I år er de altså så galt at faglæreren frykter at fylkeskommunen sier stopp.

– Kongsberg videregående skole skal ha møte med bransjeforeningene neste uke, og vi håper på en løsning etter det. Men vi har store utfordringer med dagens finansieringsmodell, det er det ingen tvil om.

Tragisk

Kristiansen mener det er tragisk om utdanningen legges ned, all den tid det er eneste fagbrevsutdanning innenfor glassfagene.

– I en tid hvor kravet til kompetanse blir stadig viktigere i et konkurranseutsatt marked, vil det være et stort tilbakeskritt for glassbransjen hvis opplæringstilbudet skulle bli borte. Det kan fort blir en realitet om noe ikke skjer med organiseringen av tilbudet, sier Kristiansen.

– Det er bare å se rundt seg; vi bruker bare mer og mer glass, med avanserte funksjoner som energisparing, personsikkerhet, støydemping og så videre. Dette er kunnskap som burde vært mer ettertraktet.

– Uten denne kunnskapen vil det bli langt flere feilprosjekteringer med store feil. Det er rett og slett dårlig samfunnsøkonomi om vi forsvinner, understreker Kristiansen.

Offentlig støtte?

Den umiddelbare framtida til utdanningen blir trolig avgjort i løpet av de neste par ukene.

– Fylkeskommunen er ikke interessert i å dekke mellomkostnadene som kommer med dårlige elevtall. Derfor må bransjen selv komme med penger på bordet i det korte løp.

– I det lange løp må de bli flinkere til å jobbe med rekruttering, og kanskje jobbe hardere for offentlig støtte om de mener det er behov for det, foreslår Kristiansen.

Faglæreren håper på en snarlig løsning for å hindre nedleggelse.

– Vi har flere mulige utfall her; én mulighet er å forskyve oppstarten for dette kullet til høsten. Men det er bare en snarlig løsning på den akutte situasjonen. Klarer vi ikke å forbedre søkertallet, må vi kanskje endre utdanningsløpet helt, eventuelt få til en annen finansiering.

Frykter for fagets fremtid

Stig Jørgensen, tillitsvalgt ved glassprodusenten Pilkington på Elverum, frykter for glassfagets fremtid i Norge om utdanningen forsvinner.

– Særlig de tekniske fagene trenger denne kompetansen, og bransjen blir straffet om noen år om utdanningen forsvinner. Kompetansen som kreves for innovasjon og videreutvikling forsvinner, og man blir nødt til å hente kunnskapen fra utlandet, sier Jørgensen, som mener fylkeskommunen har en stor del av ansvaret i den vanskelige situasjonen.

– Problemet starter der. Skolen er mer opptatt av å fylle sine egne, vanlige klasser og ikke denne klassen som har sitt eget særløp. De må bli mye flinkere til å vurdere behovet i arbeidslivet. For i motsetning til i mange andre fag, er det nok lærlingplasser til glassfagene og behovet for kompetansen er stort.