JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjon er århundrets kamp

LO vil tariffeste privat tjenestepensjon og ta det inn i 2014-oppgjøret med full tyngde. NHO og Virke blånekter. Det er duket for gigantstrid mellom partene.


29.04.2013
15:28
16.12.2013 22:36

stig.christensen@lomedia.no

Oppreservering, hybridmodell, dødlighetstariff. Pensjon er komplisert. Vi orker ikke, faller av og lar andre bestemme. I dette temaet skal vi forsøke å få med det viktigste, på en enkel måte. Det dreier seg om å få tjenestepensjon inn i tariffavtalene i privat sektor. Det skjer aldri uten at medlemmene er mobilisert. Og mobilisering krever kunnskap.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjon, den pensjonsordning mange har gjennom jobben, har i alle år vært styrt av bedriftene i Norge. Hydro har for eksempel hatt en ytelsesordning i over 100 år. Det innebærer at du totalt sett kommer ut med en viss andel av lønna i samlet pensjon, for eksempel to tredeler. Bedriftene har betalt inn til ordningene, tatt risikoen og garantert et nivå på pensjonen. Derfor har de også holdt hardt på retten til å styre ordningene, inkludert retten til å forandre og svekke, alt etter hva økonomien tillater.

I mange år nå har tendensen vært at bedriftene går over til innskuddsordninger. Her overføres risikoen til arbeidstaker, i den forstand at de ansatte ikke er garantert noen andel av lønna når de går av. I 2006 fikk vi obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i privat sektor. Ordningen skulle gjelde for alle, og minimum innbetaling ble satt til 2 prosent av lønna. Dette gir en liten pensjon på toppen av folketrygden og AFP, for dem som har det. Siden OTP er innført nylig, og opptjening tar et livsløp, er betydningen av denne pensjonen foreløpig svært liten. Hydro gikk for ikke lenge siden over til innskuddspensjon, da de ønsket forutsigbarhet i kostnadene. På den måten ble selskapet kvitt den risikoen de tidligere hadde. Det samme gjelder alle som forlater ytelsesordningen. De vet hva de skal betale inn i en innskuddsordning, og slipper å «fylle på» ved manko.

Ytelsesordningene dør ut

I dag har 150 000 arbeidstakere åpne ytelsesordninger, mens 150 000 har tilsvarende ordning som er lukket. Det siste vil si at nyansatte ikke får ytelses-, men innskuddspensjon. Den generelle tendensen er at ytelsespensjon fases ut, og om 20 år er det kanskje ingen igjen på disse ordningene. Banklovkommisjonen har foreslått såkalte hybridordninger, med to modeller.

Den ene, grunnmodellen, har til felles med rene innskuddsordninger at avkastningen tilfaller den enkelte. I tillegg har den en garanti på null (0) avkastning hvert år. Det innebærer at man skal sikres det kronebeløpet man har ved årets begynnelse, pluss innskuddet, på for eksempel 2 prosent, ved årets slutt. Dermed er ordningen bedre sikret enn innskuddsordninger, som ikke har noen slik garanti og potensielt kan reduseres med 20 prosent på et år om det går dårlig på børsen. Den andre modellen, standardmodellen, sikrer en avkastning på linje med lønnsutviklingen. Om ikke årlig avkastning eller bufferfond dekker dette, må arbeidsgiveren skyte inn penger.

I grunnmodellen er det meningen at arbeidstakerne skal få et såkalt investeringsvalg, altså retten til å investere sin egen pensjonsformue. Den kan da gi god, dårlig eller middels avkastning. Skeptikerne viser til Sverige, og mener svært mange har kommet dårlig ut. Investering i aksjer skal være det som gir best avkastning på lang sikt, samtidig som det innebærer størst risiko, med fare for betydelig tap. Arbeidstakere kan velge en liten aksjeandel og dermed ta mindre risiko. Kombinasjonsmulighetene er mange.

Inn i tariffavtalen

Det spørsmålet LO nå bringer opp med tyngde, er ønsket om å tariffeste tjenestepensjon i privat sektor. Per i dag har offentlig sektor dette, med en garanti om minst 66 prosent av sluttlønn. LO vil få til brede ordninger i privat sektor, for eksempel basert på avtaleområde, der stordriftsfordeler skal gi lavere kostnader og bedre pensjon. Noe av storgevinsten til finansnæringen skal altså omfordeles til fordel for framtidas pensjonister.

For kostnadene er intet lite spørsmål innen tjenestepensjon. Kritikken går på at kapitalforvalterne, som livselskapene bruker, forsyner seg grådig gjennom å ta godt betalt for tjenestene. Administrasjonsutgiftene består av gebyrer på kapitalforvaltning og administrasjon og drift av ordningene. Hvis et gebyr går ned med ett prosentpoeng av det som er oppspart av den enkelte, altså kapitalbeholdningen, kan det bety 20 prosent mer i utbetalt pensjon. Motsatt kan merkostnadene lett slå ut slik at pensjonen reduseres med 20-30 prosent. Den svenske pensjonskalkulatoren kan for eksempel fortelle at man hadde hatt 33 prosent høyere pensjon hvis forvaltningsgebyret hadde vært ½ prosent framfor 1 ½ prosent av pensjonskapitalen over 40 år.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har analysert sammenhengen mellom avkastningen og pris på fond i det norske markedet. Resultatet viser at norske fondskunder generelt betaler en høy pris for å investere sine sparepenger, og at dette fører til en lavere avkastning på investeringene enn hva som er mulig. En betydelig del av disse midlene kommer fra innskuddspensjon, hvor beslutningen om valg av fond ikke nødvendigvis gjøres av enkeltindivider. KLP-analysen viser at det norske markedet gjennomgående har høye priser på forvaltningen. Gjennomsnittlig forvaltningshonorar for utvalget lå på 1,7 prosent per år, og mange fond hadde en pris på 2 prosent.

Det er imidlertid begrenset hva enkeltindivider eller bedrifter kan få til. Rådgivningen vil ofte gå i favør av dyre fond som finansinstitusjonen har egeninteresse av å selge. Den sikreste veien til billigere og mer trygg forvaltning, er å samle kapitalen i store fond under kollektiv forvaltning og med lave forvaltningshonorarer. Dette gjøres blant annet i Oljefondet og i AFP-ordningen. Disse har forvaltningskostnader på under 0,2 prosent.

Skreddersydd?

LO-leder Roar Flåthen har sagt at det i dag ligger langt bedre til rette for tariffesting enn tidligere. Fafo-forskere snakker om at det nye pensjonssystemet er som skreddersydd for å få tjenestepensjon inn i tariffavtalene. Hva mener de med det?

Kort sagt dreier det seg om at arbeidsgiverne før hadde alt ansvar for innbetaling og risiko. Nå har de, gjennom innskuddsordningene, frigjort seg fra dette ansvaret. De har forutsigbarhet, de risikerer ikke å måtte fylle opp fond når avkastningen har vært dårlig og rentene lave. Som Jon Hippe, lederen for forskningsstiftelsen Fafo, uttrykte det på Finansnæringens dag 19. mars i år:

– Når arbeidsgiver tar null risiko, er det heller ikke farlig å gi fra seg styringsrett.

Derfor går LO nå høyt på banen og krever brede pensjonsordninger som blir avtalefestet. Dette er helt i tråd med situasjonen i Danmark, Sverige og Nederland.

I Danmark har arbeidstakerne stort sett innskuddspensjon. Mot slutten av 1980-tallet inngikk man derfor tverrgående pensjonsavtaler mellom partene, som ble en del av tariffavtalene for hver enkelt bransje. De startet med lav innbetaling for så å øke betydelig over tid. Nå er innbetalingene gjerne på 9-17 prosent av bruttolønn, og er delt mellom arbeidsgiver (2/3) og arbeidstaker (1/3). Med andre ord har de fått langt bedre tjenestepensjon i løpet av de siste tiårene.

I Sverige har de fire sentrale ordninger. Avtalepensjonen SAF- LO er en tjenestepensjon for privat ansatte arbeidere og er blitt framforhandlet av LO og Svenskt Näringsliv. Arbeidsgiver betaler inn premien. I WW2013 er den på 4,5 prosent av lønn under 424.500 svenske kroner og 30 prosent av lønn over dette beløpet. Den enkelte har store muligheter for å påvirke pengeplasseringen av sin pensjonsformue.

I slike tariffavtaler kan partene enes om en felles standard. Man kan bli enige om et minstegulv, for eksempel å spare 3 prosent. Da kan den totale pensjonen bli som følger: I Folketrygden sparer man 18,1 prosent, i AFP 4 prosent, og med 3 prosent i tjenestepensjon vil mange i sum få en lang bedre pensjon enn i dag.

Partene kan forhandle seg fram til innskuddsnivå, avkastning med nullgaranti, eller standardmodellen, som garanterer den generelle lønnsveksten. Tariffesting kan inngås på nasjonalt nivå, bransjenivå eller lokalt nivå.

En sentral avtale kan ha et minste felles multiplum, men kan også kombineres med lokal avtalerett, der alle ansatte i en bedrift får en bedre ordning. Mulighetene er mange.

Organisering

Helt sentralt står stordriftsfordelen, som vil redusere kostnader og dermed føre til at mer av hele potten går direkte til pensjon.

Hvordan skal så disse pensjonsordningene organiseres? Skal partene opprette eget selskap? Det kan være naturlig at partene oppretter en egen pensjonskasse, men det kan også være aktuelt å kjøpe inn tjenester fra eksisterende livselskaper. Partsdrevne ordninger kan være pensjonskasse eller livselskap. I Danmark har man egne institusjoner, for eksempel Industriens Pensjon.

Uansett vil brede ordninger føre til gevinst. Man kjøper inn tjenestepensjon i fellesskap, bruker sin markedsmakt og vil dra nytte av stordriftsfordeler.

Med tariffavtale og partsdrevne ordninger vil man kunne oppfattes som en trussel mot livselskapene og særlig kapitalforvalternes profittinteresser. Og motkreftene i finansnæringen er sterke. Det er duket for århundrets kamp.

NHO sier nei

Det er lang tradisjon i Norge for at pensjon i privat sektor ligger inn under bedriftenes styringsrett. NHO sier nei i år og nei i 2014. De vil ikke ha noen debatt om å tariffeste tjenestepensjonen. NHO vil naturlig nok spørre hva de får igjen for å slippe fagbevegelsen inn med en hånd på rattet. Svaret kan bli stordriftsfordeler som blir billigere for bedriftene. NHO kan svare at det har de allerede. Arbeidsgiverorganisasjonen har framforhandlet en avtale med Storebrand, der en rekke bedrifter er inkludert, altså en kollektiv innkjøpsordning med lavere kostnader.

Mot dette kan innvendes at det store bildet fortsatt er at bedrifter enkeltvis har pensjonsavtaler med livselskap. Dessuten er pensjon utsatt lønn, og lønn har alltid vært et forhandlingstema. Rent generelt fordrer den norske modellen samarbeid mellom partene, altså innflytelse, også fra arbeidstakerne. Det er naturlig å gå et skritt videre og innføre dette også innen pensjon, særlig når risikoen blir lik null for arbeidsgiverne, mener LO. En annen sak er at folketrygdens andel av all pensjon synker. Dermed blir det viktig at arbeidstakerne har medinnflytelse, også når det gjelder tjenestepensjon, som dermed får økt betydning i framtida.

Hippe-utvalget utredet i 2009 brede pensjonsordninger, og konkluderte med at det prinsipielt er mulig å tariffeste pensjon. I sitt høringssvar skrev NHO at råderetten må ligge hos foretaket. «Innflytelse for arbeidstakerne kan oppnås gjennom retten og plikten til drøfting», het det.

Virke-direktør Vibeke Madssen ga på Finansnæringens dag uttrykk for at den ansatte selv får lov til å ta ansvar for eget investeringsvalg. Hun mente fagbevegelsen krevde gode lønnsoppgjør, noe som var mer enn nok, om de ikke også skulle komme og kreve god pensjon.

I sum har mulighetene for tariffesting økt, men det er fortsatt vanskelig, i og med at fagbevegelsens motkrefter er sterke. Det vil ta lang tid, «men fornuften vil nok seire til slutt», mener LO-økonom, Eystein Gjelsvik. Han legger til:

– Når de virkelig ser fordelene ved brede ordninger, vil de nok legge prinsippene til side.

LO ønsker å tariffeste tjenestepensjon i privat sektor.

Saken blir trolig sentral på LO-kongressen og ved hovedoppgjøret i 2014.

29.04.2013
15:28
16.12.2013 22:36

Saken blir trolig sentral på LO-kongressen og ved hovedoppgjøret i 2014.




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Erlend Angelo

Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»


Flere saker