Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

– Forbausende mange arbeidstakere forlater arbeidslivet tidlig. Det er den store utfordringen for norsk økonomi framover, fremholder Salvanes, professor i økonomi ved Norges Handelshøgskole.

– Mange går omtrent når de er 50. Det gjør at pensjonsalderen i Norge i praksis er på 58 år, konstaterte professoren da han denne uken deltok på FARVE-konferansen om omstilling og inkludering på Gardermoen.

Mens dårlige tider i andre land gjerne fører til at folk tjener mindre eller blir arbeidsløse, er norsk virkelighet annerledes: Flere blir ekskludert fra arbeidslivet etter omstillinger og nedgangstider, mens de som beholder jobben eller skaffer seg en ny, får en god eller stabil lønnsutvikling.

Markedstilpasning

Professoren viser til at svært mange norske arbeidsplasser blir ”omsatt” i løpet av ett år, og at norske bedrifter er raskt ute med å tilpasse seg nye rammebetingelser – raskere enn i de fleste andre land. Det er et tegn på at Norge har ett av verdens mest omstillingsdyktige arbeidsliv, noe som hvert år fører til at så mange som 30-35 prosent av arbeidstakerne opplever å bli omstilt, 10-15 prosent av dem fordi jobbene deres forsvinner.

Problemet er imidlertid at de nye jobbene som dukker opp, krever en helt annen kompetanse enn den for eksempel en oppsagt industriarbeider besitter.

– Mange opplever sjokket ved å miste jobben, i tillegg til at de nye jobbene som skapes, etterspør en helt annen type arbeidskraft, sier Salvanes.

Det er én av grunnene til at mange som mister jobben under omstillinger, forsvinner ut av arbeidslivet for godt. Den andre forklaringen er velferdsstaten, mener han.

– At mange forsvinner ut, er noe vi må forvente i et land som Norge, der det er en klar oppfatning om at det ikke er arbeidstakerne som skal bære byrden ved omstillinger. Det gode sikkerhetsnettet gjør at mange vurderer tidlig pensjonering som et bedre alternativ enn å ta til takke med en annen type og kanskje dårligere betalt jobb.

Skattelette som botemiddel?

Salvanes mener også at utstøtingen er en konsekvens av at det norske lønnssystemet er lite fleksibelt. I stedet for å gå ned i lønn, blir du kastet ut av arbeidslivet.

– Ved førtidspensjonering sitter man igjen med 65-80 prosent av lønnen, og folk vurderer alternativene opp mot hverandre. Samtidig har en god del problemer med å finne en ny jobb, understreker Salvanes.

Selv om mange av dem som forlater arbeidslivet tidlig, gjør det fordi de er syke, tror han likevel at flere ville blitt stående i jobb hvis forholdene blir lagt til rette. Og han tror løsningen kan være både mer utdanning og målrettede økonomiske virkemidler.

– Arbeidstakere skal ikke straffes for å bli stående i jobb. I stedet bør det bli relativt gunstigere å bli værende i arbeidslivet. Skattelettelser og større bunnfradrag vil kunne hindre at folk går av tidlig, mener Kjell Gunnar Salvanes.