Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Fengslene er konstant fulle, bemanningen er redusert på grunn av pengemangel, vaktposter står tomme eller dekkes av folk som ikke er fagutdannet og vikarer og avløsere – som regel studenter – går på timelønn. Jo da, ordene er Geir Bjørklis, den vanligvis så mildt stemte tromsøværingen som leder Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), og signaliserer at nok er nok.

Utgått på dato

Og Bjørkli stopper ikke der. Oslo fengsel, landets største anstalt, bemannes i helgene med opptil 50 prosent vikarer. Vold og trusler mot ansatte øker, og NFF-lederen forteller at også ledelsene ved våre 48 fengsler er oppgitte over kriminalomsorgens budsjett for 2012. I tillegg vokser soningskøen, den samme køen som vår forrige justisminister Knut Storberget fikk ned fra 3000 til null på om lag fire år og som ble hans største pokal etter seks år som sjef for Justisdepartementet.

Kort fortalt: Kriminalomsorgen er der den har vært en stund: På felgen og i ferd med å utgå på dato. På fredag denne uka arrangerer NFF et firetimers allmannamøte på Fengselsskolen, på tirsdag i neste uke blir det to timers streik. NFF vil heve grunnbemanningen i fengslene sånn at det også blir fler fagutdannede fengselsbetjenter.

Stor misnøye

Og mens alt dette skjer, slutter fler og fler fengselsbetjenter. De orker ikke mer.

– Våre medlemmer er mindre tilfredse med egen arbeidssituasjon enn jeg kan huske at de noen gang har vært. Og tiltroen til lederne, som vi er helt avhengige av, er snart fraværende, sier Bjørkli til frifagbevegelse.

– Og dette er ikke bare løse rykter?

– Nei, dette veit vi.

Møte med Faremo

Nå er Knut Storberget tilbake i Stortinget, og Grete Faremo (Ap) blitt justisminister sånn hun var fra 1992-96. Den gangen var Bjørkli forbundssekretær i NFF. Så de har møtt hverandre tidligere. Begge har dessuten vært ute ei vinternatt før og lar seg neppe skubbe unna sjøl om det blåser nordavind fra alle kanter. På tirsdag i beste sendetid, i hvert fall midt under den nevnte streiken, skal de møtes for blant annet å snakke om hvordan det fagligpolitiske samarbeidet skal og bør fungere i kriminalomsorgen. Helga Pedersen, Arbeiderpartiets nestleder, Tor-Arne Solbakken, LOs nestleder og LO Stat-leder Tone Rønoldtangen blir antagelig også med. Dette blir nok mer enn kaffe og pepperkaker, håper Bjørkli.

Høyskoleutdanningen

NFF-lederen legger ikke skjul på at han har store forventninger til den nye justisministeren og beskriver henne som etterrettelig, ryddig og real.

– Tror du Faremo er mer villig til å gi fengselsbetjentene en høyskoleutdannelse?

– Jeg både håper og tror at hun har større forståelse for kriminalomsorgens behov for et kompetanseløft enn forgjengeren. Den forrige justisministeren tonet bevisst denne problemstillingen ned. Det samme gjorde han med opprettelsen av et kriminalomsorgsdirektorat som også er et viktig krav fra NFF. Vi må ha en annen, og mer målrettet etatsstyring. Når det gjelder høgskoleutdanning for fengselsbetjenter, er ikke det spørsmålet det viktigste for NFF akkurat nå, sier Bjørkli.

Sosial dumping

Bjørkli mener at andelen utdannede fengselsbetjenter må opp i fengslene.

– Vi avprofesjonaliserer nå etaten. Det tilsettes folk uten fengselsskolen som fengselsbetjenter i faste stillinger. Disse har lavere lønn og dårligere tilsettingsvilkår, og vi kan kalle dette en form for sosial dumping. Dette er skandaløst, sier han.

Denne tilsettingen skjer lokalt ved de enkelte fengsler, og Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltning gjør ingen ting med det

Behovet for sterke statsråder

Bjørkli er klar over at den politiske fargen på regjeringen ofte kan være viktigere for kriminalomsorgen enn hvilken person som er justisminister.

– Det som er viktig er om statsministeren, finansministeren og regjeringen samlet vil noe med kriminalomsorgen. Samtidig har jo enkelte statsråder mer innflytelse enn andre. Derfor er det viktig å ha en justisminister som kan argumentere godt innad i regjeringen. Hva Storberget gjorde internt veit jeg ikke, men resultatene er ikke NFF spesielt fornøyd med.

Fokus fra offentligheten

Til uka streiker NFFs medlemmer i fengslene fra klokka ti til tolv. Det betyr at medlemmene legger ned arbeidet i dette tidsrommet, og fengslene blir satt i såkalt nattstilling. Det er ikke første gangen de streiker, og Bjørkli forteller at det er særlig to ting han håper å oppnå. For det første at de skal få litt mer offentlig fokus på hva fengselsbetjentene driver med. Dessuten har de ansatte behov for å være med å vise hva de syns om årets statsbudsjett.

– Vi ønsker å være med å påvirke og er naturlig nok opptatte av hvordan vi skal jobbe i framtida.

De rødgrønne skuffer

Forholdet mellom opposisjonspolitikere og posisjonspolitikere har sin egen logikk. Ringreven Bjørkli slutter ikke å undre seg over denne logikken.

– Hvorfor er det Høyre og Fremskrittspartiet som taler de ansatte i kriminalomsorgens sak, og ikke de rødgrønne? spør han. Og fortsetter:

– NFF er ikke fornøyd med ressurssituasjonen i kriminalomsorgen, og det veit de rødgrønne veldig godt. Kanskje er opposisjonens mange forslag til økte bevilgninger symbolpolitikk som de aldri ville satt ut i livet om de sjøl satt i regjering. Men hva skal vi si om de rødgrønne? Det hadde da kostet dem så lite å si at de i hvert fall ser det samme som oss.

Arbeidstid og turnus

Arbeidstidsordninger og helgeturnuser er også et viktig tema for NFFs medlemmer. Et fengsel må som kjent være bemannet hele døgnet sju dager i uka. Også dette er nødvendigvis et spørsmål om tilstrekkelig grunnbemanning.

– Er det greit at den enkelte fengselsbetjent jobber flere helger enn nå?

– Nei, vi ønsker ikke å jobbe oftere enn hver tredje helg sånn vi har det nå. Turnusarbeid er belastende, men innenfor arbeidsmiljølovens rammer må det være mulig å få til mer fleksibilitet enn i dag.

– Er ikke dette i samsvar med arbeidsgiverorganisasjonen Spekters synspunkter?

– Jo, mye av Spekters argumentasjon her er vi enige i. Men for oss er normalarbeidsdagen hellig, den må vi ikke – som Spekter vil – røre.

– Og individuelle turnuser som bare skal gjelde for fengselsbetjenter er greit?

– Hvis grunnbemanningen i kriminalomsorgen hadde vært tilstrekkelig, ville vi sluppet å søke dispensasjoner og hatt turnuser som holdt seg innenfor arbeidsmiljøloven. Likevel vil vårt behov for fleksibilitet alltid være der. Vi trenger å ha muligheter til byttevakter og individuelle, frivillige turnusordninger som passer den enkelte fengselsbetjent. Jo mer rigide turnusordninger, desto større arbeidsmiljøbelastninger for våre medlemmer.

Mindre aktivitet, mer kriminalitet

På 1980- og 90-tallet jobbet fengselsbetjenter vanligvis annen hver helg. Det har NFF fått endret til dagens praksis som altså er tredje hver helg. Så noen kamper vinner de jo.

Når det gjelder dagens kamp for å øke grunnbemanningen, rir de minst to hester samtidig. For det første er denne økningen viktig for at fengselsbetjentene skal opprettholde sitt høye aktivitetsnivå og bidra til rehabiliteringsprosessen til de innsatte, for det andre er det viktig for at ikke arbeidsmiljøet skal bli altfor belastende med mye overtidsjobbing og unødvendige lange og helseskadelige turnuser. Førstnevnte moment er kanskje ikke noen vinnersak blant befolkning i disse post-22. juli-tider, mens arbeidsmiljøproblematikk for de ansatte nok finner mer gjenklang hos folk flest og dessuten er midt i sentrum av hva LO og resten av fagbevegelsen kjemper for.

Bjørkli er ikke villig til å skille disse faktorene fra hverandre fordi de henger så nøye sammen, men innrømmer at NFF vektlegger dem litt ulikt etter hvem de snakker med og argumenterer mot.

– Er det noen andre enn fangene som bryr seg om fengselsbetjentene reduserer aktiviteten sin?

– Mindre aktivitet, betyr dårligere rehabilitering av fangene. På sikt betyr dette et mindre trygt samfunn og mer kriminalitet, sier Geir Bjørkli. Og mener antagelig med det at alt henger sammen med alt.

Og egentlig er jo dette hva streiken 6. desember også handler om.