– Vi vil ha en ny vurdering av balansen mellom tvungent psykisk helsevern, forvaring og straff. En gjerningsmann må kunne straffes og holdes ansvarlig for sine handlinger og samtidig få medisinsk og psykiatrisk oppfølging, sier Fremskrittspartiets justispolitiske talsmann Per Sandberg til NTB.

Lederen av Stortingets justiskomité ser for seg at en gjerningsmann kan bli dømt til 21 års fengsel selv om vedkommende erklæres psykotisk. Soningen kan skje i fengsel eller institusjon, med den samme oppfølging som om gjerningsmannen var idømt tvungent psykisk helsevern.

– Les også: Kan bli overført til sykehus

I motsetning til en rekke andre land, anvender Norge «det medisinske prinsipp» i rettspleien. Det innebærer at dersom gjerningspersonen var psykotisk i tidspunktet for den straffbare handlingen, skal han ikke straffes.

I for eksempel Sverige brukes «det psykologiske prinsipp», der man må vurdere om den straffbare handlingen var et resultat av en psykotisk sykdom.

– Jeg mener vi må gå i retning av det siste også i Norge, sier Sandberg.

Stortinget tok stilling til dette da den nye straffeloven ble vedtatt for få år siden, men Frp-politikeren ber nå om en ny vurdering.

– Det har vært debatt om disse spørsmålene i lang tid, uavhengig av Breivik. Faktisk ønsket flere partier i sin tid å senke terskelen for utilregnelighet, sier Sandberg.

NTB har snakket med flere justispolitikere på Stortinget, som foreløpig ikke vil åpne for en revidering av straffeloven nå. Flere anfører at man må legge et bredere perspektiv enn terrorhandlingene 22. juli til grunn for en slik diskusjon.

– Les også: Halvparten kritisk til psykisk helsevern

Hadde terrorangrepene skjedd i Sverige ville gjerningsmannen ha måttet stå til ansvar for sine handlinger, melder Vårt Land.

– Selv om gjerningspersonen anses som psykisk syk i gjerningsøyeblikket, blir vedkommende likevel ansvarliggjort for handlingene, sier Marianne Kristiansson, professor i rettspsykiatri til avisen.

I svensk lovverk opererer man ikke med betegnelsen «tilregnelighet». En dom om rettspsykiatrisk forvaring, defineres som straff og man blir dømt og ansvarliggjort for den straffbare handlingen.

Rettspsykolog Pål Grøndahl ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst mener det svenske systemet ansvarliggjør for mange. Overfor Vårt Land slår han fast at enkelte gjerningsmenn er så syke at de ikke kan ta ansvar for sine handlinger.

Likevel mener han det er på tide med en debatt om prinsippene for tilregnelighet.

– Hva kommer det av at Norge, som et av få land i verden, vil argumentere for at det medisinske prinsipp er riktig, spør rettspsykologen.

– Les også: Noen svar og mange spørsmål

Direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen oppfordrer politikerne til å ta debatten som Sandberg inviterer til.

– Breivik-saken reiser spørsmålet om det er korrekt at en drapsmann med psykiske lidelser skal møtes med kun tvungent psykisk helsevern. Jeg vet ikke om politikerne har tenkt godt nok gjennom begrunnelsen til ordningen. De burde spørre seg hvorfor syke mennesker skal fritas for straff, framholdt Langbach overfor Adresseavisen onsdag.

Han understreker at han ikke vil foreslå noe alternativ til dagens system, men sier dette er et spørsmål for lovgiverne.

– Men det er for eksempel mulig å tenke seg at den psykiatriske behandlingen kommer i tillegg til en straffereaksjon, som gjenspeiler alvorlighetsgraden av forbrytelsene som utføres, sier han. (ANB-NTB)