Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Han beskriver en utvikling som er en trussel mot det parlamentariske demokratiet i sin siste bok «Sannhetens kår». I boka prøver han å beskrive samspillet mellom mediene, politikken og en kommersiell sfære som gjennomtrenger en stadig større del av samfunnet. « Massen av manipulatorer i offentlig tjeneste eser ut», ifølge Borch. Han mener det går på bekostning av åpenheten, at velgernes innsikt blir stadig mer forvirrende. Og:

– Den åpne debatten fortoner seg mer og mer som en skinndebatt.

Fra Thatcher NRKs nyhetsanker har lang erfaring som utenriksreporter, ikke minst i Storbritannia. I sin innledning i dag snakket han om hvordan Margaret Thatcher knuste fagbevegelsen, først kullarbeiderne, dernest typografenes fagforbund med god hjelp av Murdoch. Og han skriver: «Thatcher gjorde sitt for å rydde vei for Murdoch – Murdoch brukte sine spalter til å støtte Thatcher».

– I løpet av 70-årene hadde sosialdemokratiet gjort jobben sin. Det var ikke lenger grunnlag for å snakke om klassekamp og med Thatcher fikk vi et paradigmeskifte, sa Borch på dagens møte i Fagpressen.

– Margaret Thatcher gjorde i sin periode det fyrster tidligere gjorde med sverd, sa han. Den britiske statsministeren skrev om loven om eierskap i pressen og store eierkonsentrasjoner og høye profittkrav gjorde seg mer og mer gjeldende. Borch beskriver en ny mennesketype som skrider fram, mer opptatt av å kjøpe aksjer og egen rikdom enn fagforeninger og kollektiv tenkning.

– Alle skulle bli rike for seg selv, sa Borch og viste til at Thatcher løsnet alle restriksjoner.

– I prinsippet skjedde det samme i Norge under Willoch, mente han, og la til:

– Vi har gått fra å tenke kollektivistisk til å tenke individualistisk.

Stylister

Det ble vekst for produsentene, økte inntjeningskrav, høyere forbruk og reklamens betydning økte dramatisk. Dette slo over på pressen og ikke minst blant eliten av politikere, med stadig flere stylister som polerer alt fra mennesker til politiske budskap. For å illustrere hvordan utviklingen har gått, kom Borch med følgende eksempel fra norsk virkelighet:

– En statsråd svarte på spørsmål i NRK omtrent slik: «vi jobber på spreng for å vurdere om vi skal utrede spørsmålet».

Borch skriver i boka: «Etter hvert dukket salgsmetodene opp i politikken. På kort tid vokser det frem en horde av proffe fiksere, kall det gjerne politikkens stylister. De har metoder for å gjøre klientene sine tiltrekkende, folkelige, troverdige, sjarmerende, veltalende, - og gjenvelgbare. Politikken blir markedsbasert».

Klisjeer

Forfatteren mener politikere begynner å snakke i forutsigbare klisjeer, tilpasset det kommersialiserte samfunnets språk og idealer.

– De opptrer etter hvert ganske likt. Metodene går igjen fra den ene medierådgiver til den andre. Politikere begynner å likne de glanspolerte finansfolkene. De blir drillet i å bortforklare, ikke i å kommunisere.

Flere medierådgivere

Borch viste til at Geelmuyden.Kiese har drevet i rådgiver – og Pr-bransjen i mer enn 20 år, og at det er kommet et hav av slike byråer etter dem. Borch skriver også om Kari Breirem, advokatfirmaet BA-HR og Tore Tønne, «en av samtidens mest tankevekkende norske nyhetssaker», dels på grunn av det den avdekket, dels på grunn av alt det den ikke førte til. Borch lurer på om saken fikk noen som helst konsekvenser.

Han skriver at Breirems varsling av ulovligheter hadde gitt støtet til en rekke avsløringer, og omtaler boken hennes: «Det er en rystende beretning. Det handler om en subkultur, en verden i rommet bak den virkelige verden, der beslutninger blir tatt i dølgsmål, der materialistisk egennytte skyver reglenes moralske fundament ut i mørket», osv, osv.

Her er noe for enhver smak.