JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Slektsforskning ut til folket

– I en tid med dine, mine og våre barn blir slektshistorien enda mer viktig. Røttene og slekten ligger fast, og alle har en spennende historie. Men det er få av oss som får vår egen biografi. Skriv den selv! oppfordrer Torill Johnsen.

nina.hanssen@lomedia.no

Torill Johnsen (54) fant, da hun lette i slektshistorien sin, at hun er i slekt med selveste Martin Tranmæl, Marit Bjørgen, Rolf Presthus, men også kronprinsesse Mette Marit.

– Ja, det var moro å finne ut at jeg var i slekt med Martin Tranmæl, men jeg synes det er enda mer moro å finne levende slektninger, sprudler den engasjerte forskeren.

Hennes interesse for egen slektshistorie startet allerede da hun som 12-åring i Nittedal gjorde et langt intervju med sin morfar om hvem som var hvem i familien.

Den gang kartla hun alle fettere og kusiner, samt noen slektsledd bakover og skrev alt ned. Senere, da hun flyttet til hovedstaden, ble Torill Johnsen engasjert i AUF.

Internasjonalist

Johnsen satt blant annet i sentralsstyret i AUF fra 1977 til1981 og var leder for det internasjonale utvalget der.

I 1979 var hun også ungdomsobservatør i FN. Det var stor stas.

Johnsen var i mange år sekretær i Oslo AUF. Hun var opptatt av internasjonale spørsmål som Vietnamkrigen og ikke minst i det afrikanske landet Ghana.

Dette er en tid som også Jens Stoltenberg husker godt og skriver om i sin bok ”Samtaler”, en bok han nylig har skrevet sammen med sin far Thorvald. Johnsen synes det var moro å bli nevnt i statsministerens bok, men er nå langt mer interessert i å få folk til å lese mer om sin egen familie og slekt.

Brennende ildsjel

Hennes brennende engasjement for slektsforskning smitter, og det er vanskelig ikke å la seg rive med. Hun vil folkeliggjøre arbeidet med slektsforskning og egentlig lære opp hele Norge, om hun får.

– Samfunnet vi lever i er litt rotløst og turbulent. Da er det godt å søke seg tilbake til fortiden og finne ut hvorfor ting er som de er. Det er mange spennende historier å finne om du graver litt i din egen slekt, sier hun.

DIS-Norge er en ideell forening som arbeider med slektsforskning.

Johnsens yngste slektsforsker i DIS-Norge er 15 år, men hun har 8500 medlemmer i alle aldre fra hele Norge.

Johnsen har vært leder siden 2006 og skriver også egen blogg hver dag på nettet.

Hun viser hvordan hennes slekt fører tilbake til Martin Tranmæl og følger sporene på ulike familiegreiner fram til i dag. Slik finner hun også fjerne slektninger som lever i dag og som kanskje aldri hadde funnet fram til hverandre uten hjelp av DIS veiledning.

Skjulte skatter

Johnsen skulle ønske flere LO-medlemmer fattet interesse for dette. Det ligger mange skjulte historier og venter på folk der ute, mener hun.

Nå er de fleste kirkebøkene også skannet inn så det er mulig å få tilgang til dem via datamaskinen. I det hele tatt mener hun at det aldri tidligere har vært lettere å drive med slektsforskning, så lenge man har programvaren.

– Vi kjører ofte introduksjonskurs for nye medlemmer for å lære dem opp til å starte sin egen forskning, forteller hun entusiastisk.

Svarte får er bra

Og har man såkalte ”svarte får” i familien, er det faktisk lettere å finne historiene, røper hun.

– Hvis noen i familien har en kriminell fortid eller har vært vitne i retten, er det jo flere opplysninger bevart enn om folk har vært snille hele livet. Da er det stort sett fødsel, dåp, konfirmasjon, bryllup og dødsdatoen som man finner i de offisielle databasene. Går man derimot litt annerledes til verks, finner man gull, sier hun.

Bilder og kilder

Hun oppfordrer folk til å spørre gamle slektninger om bilder og fortelle historiene bak bildene.

– Bildemateriale er kjempeviktig for å dokumentere ting, og vi er veldig opptatte av at våre forskere skal være kildekritiske, sier hun. Og spør meg samtidig om jeg kan bekrefte hvem min onkel var gift med. Det gjør jeg. Så skriver hun inn i feltet på skjermen at journalist Nina Hanssen bekrefter dette. Jeg er dermed nevnt i slektsarkivet.

– Ja vi dokumenterer det meste vi finner ut og spør folk som kan bekrefte historiene, sier hun.

Selv var hun glad da hun fant et bilde av sin egen tippoldefar i et gammelt album hun hadde arvet.

– Det er lurt å sjekke at gamle familiealbum har navn. Hvis ikke bør noen gjøre dette så snart som mulig. Finn de eldste i slekta og spør dem, sier hun.

Alle som er registrert i DIS-Norge. Hun mener alle som forsker på slekt kan kalle seg forsker, da dette er en fri tittel.

– Nå er det bare å komme i gang, sier hun, før hun løper videre. Hun har mange jern i ilden og er engasjert i samvirkebevegelsen, og blant annet styreleder i Coop Øst.

SE OGSÅ: Torill Johnsens slektsforskningsside

Annonse
Annonse