JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Flåthen møter utstrakt hånd

Til tross for at LO-lederen har vært svært krass i kritikken av Norsk Sykepleierforbund og Unio, ønsker leder av Sykepleierforbundet fortsatt å invitere til samarbeid.

torgny.hasaas@lomedia.no

På feiringa av LO Stats 70 års jubileum langet LO-leder Roar Flåthen ut mot Norsk Sykepleierforbund. Han mente at de bare var interessert i å mele sin egen kake.

– Vi får ikke til noen løsning på likelønnsproblemet hvis saken bare isoleres til enkelte grupper. Dette må bli en del av det inntektspolitiske samarbeidet og lønnsoppgjørene, konkluderte Flåthen ifølge ANB.

– Hva mener du som leder i Norsk Sykepleierforbund om det Flåthen sa?

Ikke bare sykepleiere – Det er feil det han sier. Han sier at vi snakker bare om sykepleierne. Det vil jeg avkrefte. Når vi snakket om likelønn, snakker vi om kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor, og det er LOs medlemmer og LO Stat har medlemmer der, sier Lisbeth Normann leder i Norsk Sykepleierforbund.

– Så snakker jeg om flere enn sykepleierne, jeg snakker om førskolelærere, fysioterapeuter, ergoterapauter, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere. Det har vi fått en del tilbakemeldinger på at vi oppfatter å snakke om flere enn bare oss selv, sier hun.

Tre milliarder Da likelønnskommisjonen la fram sin utredning i februar 2008, konkluderte den blant annet med at det trengtes et lønnsløft for kvinner i offentlig sektor. Kommisjonen foreslo at det ble bevilget tre milliarder kroner ekstra som et verktøy for å rette opp spesielt lønnsforskjellene mellom de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor og privat sektor. Det er dette som blir kalt likelønnspott.

I regjeringserklæringa, Soria Moria II, ber regjeringa partene i arbeidslivet avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor og hvilke grupper det skal omfatte.

Invitasjon til Flåthen

– Er det noen melding du gjerne vil ha sendt til Roar Flåthen?

– Jeg går gjerne i dialog med Roar Flåthen hvor vi kan diskutere gode, konstruktive måter å få løst denne utfordringen på. Det som jeg er sliten av å høre er at vi er ute etter å lage en profesjonskamp. Det er feil. Jeg har jobba 20 år i sykehus, og jeg har hatt et utmerket samarbeid med LOs medlemmer.

– Jeg skulle ønske at vi ikke skapte en konflikt som vi ikke behøver. Det ville være et ønske fra meg om at jeg skulle snakke med Roar Flåthen om det. Så skal jeg ikke bli provosert over at han bare sier at vi snakker om egne medlemmer.

– Mener du at Soria Moria II ikke er bra nok på likelønn?

Savner tydelighet – Jeg synes ikke den er tydelig nok. Det har vi sagt.

– Sånn som jeg leser Soria Moria II, så er den klipt ut av likelønnskommisjonen.

– Ja det mener sikkert du. Men vi synes ikke den er tydelig nok.

– Hva savner du?

– Vi savner at det er tydeligere, at man vil gå for en likelønnspott, svarer Normann

– Hvis det ikke blir farbar vei med en likelønnspott. Hva er alternativet da?

– Vi har ingen hemmelig løsninger eller kort i ermet som kan ristes ut her nå, lår sykepleierledern fast. Hvis det ikke blir en pott må forbundet sette seg ned å diskutere på nytt.

Normann mener at det verste som kan skje er at det ikke blir noen form for lønnsutjevning i det hele tatt.

– Det må skje noe med lønnsutjevninga nå, sier hun

Ikke intern konkurranse

– Dere er en av de tre store i Unio. Lærerne har en historie med lønnsløft gjennom arbeidstidsavtalen, politiet har hatt aksjoner på gang det siste året, er det deres tur til å komme med noe tilsvarende?

– Vi har ikke noe behov for å konkurrere innad i Unio om hvem som står som nummer 1, 2 og 3. Unio har et likelønnsvedtak i sitt styre. Vi er ulike grupper også. Sykepleierne er helt annerledes enn medlemmene hos Arne Johansen og lærerne. Behovet for likelønn er dokumentert over såpass mange år, så dette må man kunne finne en god måte å løse slik at det kan gå greit og rolig for seg.

Aksjoner

– Men hvis det ikke går greit og rolig for seg, så vil det gå ugreit og bråkete for seg.

– Det vil det vel.

– Har dere en aksjonsplan?

– Nei. Vi har mange medlemmer som er opptatt av likelønn. Men vi er opptatt av å følge arbeidslivets regler når vi holder på.

– I motsetning til Arne Johannesen?

– Nei, det sa jeg ikke. En må tilbake til -72 for å finne en ulovlig aksjon blant sykepleierne. Ulovlige aksjoner har det ikke vært noen tradisjon for og vi oppfordrer selvsagt ikke til det. Men medlemmene er engasjert og det er store forventinger i medlemsmassen om dette. Jeg synes det er ganske spennende. Sykepleierne er veldig snille og lojaliteten deres ligger hos pasientene. Det må ikke arbeidsgiverne utnytte.

– Tilbake til det med aksjoner. Jeg har hørt rykter om at dere har hatt kontakt med de samme rådgiverne som politiet har hatt i forbindelse med sine aksjoner, er det riktig eller er det feil?

– Vi har ikke hatt kontakt med noen rådgivere i forhold til aksjoner som politiet har hatt. Vi har aldri diskutert aksjoner med noen utenfor dette huset eller i dette huset.

– Så en slik påstand er herved erklært død og maktesløst?

– Ja, den kan du avlive. Hvem vi snakker med når det gjelder ansatte i Norsk Sykepleierforbund. Det er noe helt annet. I hvert fall helt ukjent for meg, avslutter Normann

Annonse

Flere saker

Annonse