Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det var rift om plassene da Fafo inviterte til foredrag og debatt om norske bedrifter i turbulente tider i Ingeniørenes hus denne uka. Ute høljet det ned og inne spådde Fafo-leder Jon Hippe uvær også for norske bedrifter framover. Men han var fornøyd med at nærmere 200 mennesker satt parat da konferansen startet. Her var det både forskere, politikere, representanter for partene i arbeidslivet og næringslivsledere.

– Er norsk arbeidsliv godt nok rustet for den økonomisk turbulente tiden vi er inne i? spurte Hippe

Oljefinansiert passivitet

Første kvinne på talerstolen var professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved universitetet i Oslo som trakk frem styrker og svakheter med norske omstillingsprosesser.

– Omstilling på norsk betyr økt produktivitet, men det betyr også økte forskjeller og mindre bærekraft, påstår hun. Ifølge professoren ved økonomisk institutt rammes tre ganger så mange arbeidstakere av nedbemanninger som av nedleggelser. Hun sier at Norge styrer mot oljefinansiert passivitet og og la fram tall som viste at vi nå har like stor andel av befolkningen på uføre som under utdanning (20 prosent).

– Flere studier viser klar sammenheng mellom tap av arbeid og uføretrygding.

Ulltveit-Moen mener det er behov for reformer og koordinering av arbeidsmarkeds-, nærings- og regionalpolitikk som blant annet prioriterer støtte til omstilling av eksisterende bedrifter.

Hun mener også politikerne bør rydde opp i et fragmentert og detaljstyrt virkemiddelapparat. Ulltveit-Moe mener politikerne også bør bli flinkere til å legge til rette for lokalt samarbeid mellom NAV og næringsliv.

–Vi trenger en politikk som gir omstilling til arbeid, ikke trygd i distriktene, sa hun.

Arven fra industrisamfunnet

Forsker Eli Moen fra Handelshøgskolen BI trakk frem at Nordiske land har institusjonelle fortrinn fordi de har avanserte former for arbeidsorganisering og velferd. Rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, mener at industrisamfunnets tilnærming fortsatt dominerer regulering av arbeidsforhold i Norge.

– Denne arven skaper et selvforsterkende og regelorientert regime som hemmer omstilling og nyskaping, sa han. Han etterlyser et postindustrielt arbeidsliv som er mer systemorientert og mindre atferdsorientert regime. Blant annet ved å gi bedriftene, ledere og ansatte mer autonomi til å avtale særegne løsninger.

– Kunnskapssamfunnets mer balanserte avhengighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker åpner for mer systemregulering som da vil gi bedriftene autonomi som er nødvendig for å håndtere mangfoldet og dynamikken, sa han.

Debatt om den norske modellen

Ap-veteran og Fafo-forsker Gudmund Hernes hadde fått rollen både som debattleder og var den som skulle oppsummere dagen. I panelet som blant annet skulle diskutere den norske modellen og det politiske systemet satt Karen Helene Ulltveit-Moe samt de to stortingsrepresentantene Terje Aasland (A) og Torbjørn Røe Isaksen (H), konserntillitsvalgt i Aker ASA Atle Tranøy og Knut E. Sunde som er direktør Bransje og Industripolitisk avdeling i Norsk Industri. Hernes utfordret deltakerne til å svare på: Hvor robust er egentlig den norske modellen? Hva truer den norske modellen?

Ifølge Sunde har Norge klart seg bra gjennom finanskrisen blant annet fordi trepartsamarbeidet fungerer så godt og at de kunne snu seg raskt og få på plass tiltak. Dette klarte de ikke blant annet i Sverige, sa han.

– Vi har høy sysselsetting, lav ledighet, har en sterk offentlig sektor og et samfunn med små forskjeller. Det er bra. Ingen grunn til å røre den norske modellen, sa lederen for næringskomiteen på stortinget. Ulltveit-Moe og Røe Isaksen mener at vi bør snakke om det norske samfunnet i stedet for å bruke uttrykket «den norske modellen».

– Før snakket vi om den nordiske modellen, men etter at Danmark og Sverige fikk borgerlige regjeringen ble det endret til den norske modellen. Egentlig handler det jo om Norge, sa Høyrepolitikeren. Fagforeningmannen Atle Tranøy understreket betydningen av sterke fagforeninger i Norge. Han er mest bekymret for at kunnskapsnivået rundt den norske modellen blant morgendagens ledere er lav. Han mener det er viktig at ledere skjønner at «Tarifffolka» som beskytter sine arbeidstakere og sørger for trygghet er bra for bedriften. Aasland sa at den norske modellen var sterk og den fungerer.

LES OGSÅ: (Jonny Simmenes, FLT) Alle skal med

SE OG HØR: Her oppsummerer Gudmund Hernes hele konferansen:

<object id="bplayer" classid="clsid:D27CDB6E-AE6D-11cf-96B8-444553540000" width="460" height="396"><embed name="bplayer" src="http://static.bambuser.com/r/player.swf?vid=2173808" type="application/x-shockwave-flash" width="460" height="396" allowfullscreen="true" allowscriptaccess="always" wmode="opaque"></embed><param name="movie" value="http://static.bambuser.com/r/player.swf?vid=2173808"></param><param name="allowfullscreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><param name="wmode" value="opaque"></param></object>