– Mitt budskap er at jeg beklager som PST-sjef, jeg tar ansvar som PST-sjef og jeg fortsetter som sjef i PST, sa Kristiansen på en pressekonferanse fredag ettermiddag.

Hun innkalte til pressekonferansen for å redegjøre om Politiets sikkerhetstjenestes befatning med prosjekt Global Shield.

– Dette har vært vanskelig, ikke minst for PST og for meg som sjef. Jeg ser klart i ettertid at det er flere uttalelser til mediene jeg gjerne skulle ha gjort annerledes, særlig fordi det har bidratt til å sette spørsmålstegn ved PST som organisasjon, sa Kristiansen.

– Les også: PST blir sentralt tema

Hun erkjenner at hun burde ha vært klarere i sine uttalelser etter terrorangrepene. PST burde ha fått fram at registreringer av personer kan lagres i en tidsperiode på inntil fire måneder.

– Dette vil bli et sentralt tema for PSTs egen vurdering og for 22. juli-kommisjonen, sa Kristiansen fredag.

Tre dager etter terrorangrepene, 25. juli, ga Kristiansen uttalelser til offentligheten som hun nå innser var gitt i en kaotisk periode og som dermed ikke ble presise. Fredag forklarte hun at PST hittil i år har mottatt mer enn 15.000 rapporteringer via PSTs internasjonale samarbeid. Dette er et samarbeid som gir konkrete resultater i form av forebygging og avverging av terrorhandlinger. Global Shield er et prosjekt i regi av verdens tollorganisasjon. Global Shield er ikke del av PSTs samarbeidsnettverk.

– Les også: Flertall for PST-høring

– Vi har nå utarbeidet en redegjørelse som beskriver alle våre fakta med hensyn til vår befatning med Global Shield. Vi har oversendt redegjørelsen til Justisdepartementet og den vil bli offentliggjort for allmennheten. Målet er å klarlegge PSTs rolle i forbindelse med dette prosjektet, sa Kristiansen.

Hun ønsket på pressekonferansen fredag å trekke fram to forhold fra redegjørelsen.

– En gjennomgang viser at PST før 22. juli hadde mottatt seks dokumenter hvor det lå flere navnelister. I tillegg hadde vi fått en uregistrert e-post som omhandlet Global Shield, sa hun.

– Les også: – Viktig at vi ikke blir en propp

Et av de seks dokumentene var datert 3. desember 2010 og ble sendt fra Tollvesenet til PST. Dokumentet inneholdt navn på en nordmann som hadde kjøpt kjemikalier fra et firma i Polen. Denne personen var navngitt, og var ikke Anders Behring Breivik. PST sjekket den navngitte personen i registrene.

Dokumentet inneholdt også et vedlegg med liste over 41 andre personer som hadde gjennomført til sammen 63 pengeoverføringer til det samme polske firmaet.

– Disse kunne ikke knyttes til Global Shield, men Tollvesenet hadde på eget initiativ gjennomført søk i valutaregisteret. Anders Behring Breivik var en av de 41 personene. Det fremgikk ikke av listen hva han hadde kjøpt, bare at han hadde handlet for 121 kroner og 22 øre, sa Kristiansen fredag. (ANB-NTB)