- Det er første gang det blir lagt fram en melding til Stortinget som tar for seg hele vårt fag- og politikkområde, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp). Meldingen, som har fått tittelen «Velkommen til bords», skal legge føringer for hele verdikjeden i norsk matproduksjon i mange år fremover.

Ett av hovedmålene er at Norge skal ha samme grad av selvforsyning i 2030 som i dag. Da vil vi trenge 20 prosent mer mat for å mette en million flere nordmenn.

- Med en vekst i folketallet på 1 prosent i året, er vi blant de landene som vokser raskest i Europa. Vi trenger rett og slett mye mer mat, sier Brekk.

Han innrømmer at det å holde tritt med befolkningsveksten er en stor oppgave som krever full utnyttelse av ressursene.

- Vi trenger økt produktivitet og høyest mulig produksjon der vi kan.

Samtidig er Sp-statsråden opptatt av at landbruket skal være bærekraftig, men sier det ikke trenger å være noen motsetning.

- De siste tiårene har det skjedd en enorm utvikling av planter og dyrearter. Vi er fremst i verden på avl, og det arbeidet må vi fortsette, forklarer Brekk.

Han ser også for seg at mer marginale landområder kan tas i bruk og at det vil skje en teknologisk utvikling av utstyret som brukes i landbruket.

– Les også: Lettere å få hus på bygda

- Skal vi nå målene, trenger vi både store og små bruk, sier Brekk som også er opptatt av at økt produktivitet ikke skal gå ut over matsikkerheten og dyrevelferden. Han minner om at Norge har vært skånet for større utbrudd av dyresykdommer, og den statistikken vil han gjerne beholde.

- All mat i Norge skal være trygg, understreker landbruksministeren.

Han peker også på at det har skjedd mye med norsk matproduksjon de siste årene, og at mangfold og lokal identitet er en viktig del av dette. Han ønsker seg derfor flere arenaer der bonden og forbrukeren møtes ansikt til ansikt.

- I tillegg vil vi opprette et råd for utvikling av matproduksjon.

– Les også: – Avvikler ikke pelsdyrnæringen

Det var ikke det eneste rådet Brekk hadde å komme med.

- Et eget ungdomsråd og økt satsing for å flere til å velge landbruksutdanning skal gjøre det lettere å slippe til for dem som vil satse. Vi trenger kloke hoder i næringen.

Norges Bygdeungdomslag (NBU) setter pris på at regjeringen vil satse på relevant utdanning allerede fra videregående skole, men etterlyser et tydeligere økonomisk løft.

Brekk lover nemlig at inntektsutviklingen i landbruket skal holde tritt med samfunnet for øvrig, men det er ikke nok.

- Vi savner konkrete punkter om hva man skal gjøre med de økonomiske virkemidlene for at næringene skal bli attraktive nok for kunnskapsrik og dyktig ungdom, sier NBU-leder Inger Johanne Sveen.

Lunken mottakelse

Heller ikke Bondelaget synes de økonomiske løftene går langt nok.

- Vi hadde forventet en sterkere føring om inntektsløft. Det må være slik at en dyktig bonde har mulighet til å ha en konkurransedyktig inntekt, sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag. Han ønsker seg et taktskifte og flere konkrete tiltak for å nå målene i den nye meldingen.

- Gode ambisjoner øker ikke matproduksjonen, legger han til.

Også lederen i Bonde og småbrukarlaget hadde håpet på tydeligere signaler om endring.

- Den klareste konsekvensen av meldingen er at dagens landbrukspolitikk videreføres. En gjennomsnittlig jordbruksavtale inneholder flere endringsforslag, sier Merete Furuberg.

Mindre rein, mer skog

Reindriften er også inkludert i den omfattende meldingen, og Brekk sier nye tall for reinbestandene skal være klare innen utgangen av året.

- Bestandene må ned av hensyn til beitegrunnlaget, og her vil myndigheten gripe inn dersom tallet forblir høyt, sier statsråden og legger til at dette vil kreve store og til dels tøffe grep.

Landbruksministeren var også opptatt av skogen som ressurs, både i klimasammenheng, men også som miljøvennlig byggemateriale.

- Det krever økt uttak av skog, men det må følges av mer planting og pleie av ungskogen for å sikre god drift.

Men selv i en melding som favner mange sider ved landbruk og matproduksjon, må man lete nesten forgjeves etter nytt om pelsdyrnæringen. Den vil bli behandlet som en egen sak i Stortinget, men Brekk kunne ikke si når regjeringen vil være klar til å legge fram noe om den omstridte næringen.

- Vi har begynt på det arbeidet nå, men foreløpig kan jeg ikke si noe mer enn at det kommer når det kommer. (ANB-NTB)