Vil ha folk tilbake til sannheten
– Vi trenger en annen justispolitisk debatt enn ropet etter mer penger, sa statsråd Knut Storberget på KRÅD-konferansen torsdag.
jan.erik@lomedia.no
Det kriminalforebyggende råd (KRÅD) er 29 år 24. oktober og fyller som alle oss andre nytt år hvert eneste år.
KRÅD holder også hvert år en landsomfattende kriminalpolitisk konferanse.
Årets gikk av stabelen i Gamle Logen i Oslo i går og hadde som tema Restorative justice – eller Gjenopprettende rett som det heter på norsk.
Konfliktråd
– Du kan ikke jobbe med mennesker uten å svi deg litt, sa Odd Einar Dørum, rådsleder og tidligere justisminister.
Han åpnet konferansen og ga raskt ordet til sin arvtager i regjeringen høsten 2005: dagens justisminister Knut Storberget.
– Den viktigste bevilgningen vi gjør i årets justisbudsjett er å gi 5 millioner mer til Konfliktrådene. Jeg fikk det ikke til verken ved første eller andre runde på regjeringens budsjettkonferanse, men først i siste sving, sa en stolt og fornøyd Storberget.
Til et publikum på over 200 fra justissektoren som hadde kommet for blant annet å høre ham si akkurat det. Applausen ble derfor deretter.
Fengsel virker ikke
Storberget mener at Stormøter, en alternativ straffereaksjon hvor gjerningsmenn (og kvinner) og offer møter hverandre til dialog og mulig forsoning, er en vei ut av det uføret kriminalpolitikken i dag er i.
– Vi må lære oss å tenke nytt. Vårt etablerte strafferettssystem bidrar ikke til å redusere kriminaliteten. Da må vi ikke fortsette å rope på mer av det samme, sa en overraskende frittalende justisminister.
Påstanden er en erkjennelse av at fengsel ikke virker.
Framtidas kriminalpolitikk
Og dette var dagen for erkjennelse, refleksjon og offentlig sjølkritikk.
– Vi må se på mulighetene for å gjenopprette alle skadene kriminaliteten påfører oss. Her kan vi bruke Restorative justice. For vi er dårlige til å redusere konflikter og spenning i justissektoren, sa justisministeren.
Storberget viste til sannhetskommisjonen i Sør-Afrika og om hvordan sannheten her har bragt dette landet videre etter apartheidtida. Nå vil Storberget bringe det norske folket tilbake til sannheten.
Gjennom forsoningsmøter tror han dette er mulig. Han erkjenner at det er en tøff prosess.
– Men det er framtidas kriminalpolitikk, sa Storberget.
Ingen grunn til skepsis
Konfliktrådsmegling er, ved siden av Stormøter, en del av begrepet ”Gjenopprettende rett”.
Om dette virker kriminalitetsforebyggende, mangler vi norsk forskning på – enda vi har faktagrunnlaget som skal til.
Internasjonalt, derimot, viser all forskning at forsoningsmøter er bra for både gjerningspersonene og offerne. All mulig skepsis burde derfor være unødvendig.
Politisk enighet
Ideen om Konfliktråd i Norge ble lansert av kriminologiprofessor Nils Christie i et foredrag i 1976.
To år seinere kom Inger Louise Valles kontroversielle kriminalomsorgsmelding hvor konfliktrådstanken til Christie var tatt inn.
I 1980 ble KRÅD etablert. Og i 1988 ble konfliktrådene lovregulert, og vedtatt av Stortinget. Enstemmig.
En prosess
Hva er så Restorative justice – eller Gjenopprettende rett? Definisjonen er fra 1999 og går som følger: ”Gjenopprettende rett er en prosess hvor alle parter som er berørt av et lovbrudd samarbeider for i fellesskap å bestemme hvordan man skal håndtere ettervirkningene av lovbruddet og dets implikasjoner for fremtiden.”
Ikke bare for ungdom
Og det var på årets KRÅD-konferanse stor enighet om at Konfliktrådet ikke bare er et egnet kriminalitetsforebygende virkemiddel for unge lovbrytere med milde dommer, men også for mer alvorlige forbrytelser begått av eldre gjerningspersoner.
Dessuten at Konfliktrådene gjerne må kombineres med ordinære fengselstraffer eller samfunnsstraff.
Fra tviler til tilhenger
Bjørn Soknes, førsteadvokat ved Trøndelag statsadvokatembete fortalte at det ikke er mer enn ti år siden det for aktoratet i en sak nærmest var umulig å legge ned påstand om samfunnstjeneste.
Om han gjorde det, ble han oppfattet av kollegene sine som om han ikke hadde gjort jobben sin.
Soknes sa han også for ett år siden var ganske skeptisk til Gjenopprettende rett, men etter å ha vært med på et forsøksprosjekt nå er blitt en varm tilhenger av dette.
– Om det går bra med bare den ene parten i en megling, for eksempel offeret – men ikke med gjerningspersonen – så er dette fortsatt en suksess, sa Soknes.
Passer ikke for alle
Mens assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud, som for øvrig også er en tilhenger av Gjenopprettende rett, mente at vi ikke må glemme at i noen tilfeller kan den ordinære straffesaksprosessen med fengselsstraff som sluttresultat være mer gjenopprettende for offerne enn megling i et stormøte.
– Gjenopprettende rett har økt oppmerksomheten om ofrene for kriminalitet. Det er bra, men det må ikke komme dit hen at det blir et press på fornærmede til å stille opp på forsoningsmøter, sa Kallerud.
Endring er mulig
Helge Bjørnestad, sorenskriver i Stavanger, var dommer i NOKAS-saken og en av foredragsholderne på KRÅD-konferansen. Han har solid bakgrunn for egne meninger fordi han har vært dommer siden 1984.
– Dommere er genuint interesserte i å bruke virkemidler som det er dokumentert at virker, sa han.
Bjørnestad fortalte også historien om hvordan han, i seks måneder i rettssalen, hadde sittet og betraktet han som skjøt politimannen som døde i NOKAS-saken. Og at gjerningsmannen ikke hadde vist noen følelser overhodet.
Ikke en gang blunket med øynene når de verste bildene ble vist på storskjerm.
Seinere fikk Bjørnestad høre at gjerningsmannen hadde hatt forsoningsmøter med politimannens nærmeste pårørende.
Dette gjorde et sterkt inntrykk på Bjørnestad og bidro til at han vant troen på at Gjenopprettende rett har noe for seg.
– De pårørende var aldri ute etter hevn, sa Odd Einar Dørum.
Han var justisminister den gangen og deltok i politimannens begravelse.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin