Danmark vil senke kriminell lavalder
14-åringer skal i fengsel og 12-åringer skal kunne dømmes til å gå med elektroniske fotlenker, mener det borgerlige flertallet.
Forslaget er en del av en "ungdomspakke", der et annet tiltak er å inndra barnetrygda. Det vil skje for familier der den unge mellom 15 og 17 år verken har jobb eller er i gang med utdanning.
Mer og mer ekstreme.
Det politiske flertallet som har hatt makten siden 2001, har – sammen med en tøff lov og orden-linje – sett det som sin særlige oppgave konstant å stramme inn utlendingspolitikken. Flertallet ble gjenvalgt i 2005 og 2007 på å mane fram skrekkbilder av hvordan et sentrum-venstre-flertall ville gjøre Danmark til et eldorado for utenlandske kriminelle og snyltere.
Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti har på sin side beveget seg så langt til høyre på området for å vinne velgere tilbake, at de borgerlige må komme med stadig mer ekstreme utspill for å vise at det stadig er forskjell. ”Ungdsomspakken” regnes som et eksempel på dette.
I strid med dansk rettstenkning.
Forslaget vil spesielt ramme barn av flyktning- eller innvandrerforeldre i familier som har problemer med å integrere seg i det danske samfunnet. Tre av fire innsatte i Danmarks sju sikrede ungdomsinstitusjoner har i dag utenlandsk bakgrunn. At det har blitt slik, skyldes i høy grad at mange unge med ikke-hvit hudfarge føler seg utstøtt fra samfunnet.
Forslaget om å inndra barnetrygda vil også mest gå ut over dårlig integrerte familier, vurderer både den politiske opposisjonen og fagmiljøene.
"Ungdomspakken" ble lansert i statsminister Lars Løkke Rasmussens trontale 6. oktober. Deler av innholdet er stikk i strid med anbefalingene som den regjeringsnedsatte Ungdomskommisjonen kom med i september, etter to års innsats.
– Det er intet belegg for å si at det vil hjelpe på ungdomskriminaliteten å senke lavalderen. Det vil dessuten være i strid med dansk rettstenkning, fordi man i Danmark dømmer ut fra om den kriminelle har overblikk over sine kriminelle handlinger. Det kan man – ut fra en modenhetsbedømmelse – ikke si at 14-åringer har, slo kommisjonen fast i sin 766 sider tykke rapport.
Mener straff hjelper.
Det har hersket splid i regjeringen om tiltaket, inntil de konservative nylig foretok en kuvending. Slik lød forklaringen fra den konservative justisministeren Brian Mikkelsen til det nasjonale nyhetsbyrået Ritzau da lovforslaget ble fremlagt:
– Vi er uenige med mange av de kriminologene som mener at det ikke hjelper med straff. Der har vi en holdning i den borgerlige regjeringen om at straff hjelper. Det virker preventivt og styrker rettsbevisstheten i befolkningen, sa Mikkelsen og tilføyde at tiltaket vil være i tråd med FNs anbefalinger.
Det stemmer at FN har anbefalt en kriminell lavalder mellom 14 og 16 år, men FN oppfordrer samtidig medlemslandene til å arbeide for å sette lavalderen opp. Det opplyser flere tidligere og nåværende medlemmer av FNs Komité for barns rettigheter overfor avisen Politiken.
– Jeg vet ikke nok om ministeren til å avgjøre om han leter etter et alibi. Men uttalelsene hans minner om politiske uttalelser i andre land, der politikere bevisst villeder befolkningen. Uttalelsene er helt klart ikke en korrekt utlegning av våre anbefalinger, lød det for eksempel fra den tidligere FN-rådgiveren Don Cipriani som skal ha formulert FNs holdning på området.
En meningsmåling i vår viste at bare én av ti dansker går inn for å sette den kriminelle lavalderen ned.
Altfor mange under 18 i fengsel.
Forskere og fagfolk med innblikk i ungdomsmiljøene er unisone i fordømmelsen av regjeringens forslag: I de miljøene som rammes, gir det bare ekstra anerkjennelse på gatenivå om man blir straffet. De som blir dømt, vil i soningsmiljøene få et effektivt startskudd til en egentlig, kriminell karriere. De miljøene som i dag bruker 14-åringer som løpegutter, vil bare begynne å bruke 13-åringer i stedet.
Ifølge Kim Østerbye, formann i Dansk Fængselsforbund, er det i forveien alt for mange under 18 som havner i regulære fengsler, fordi det mangler institusjoner. Antallet er steget med 39 prosent siden 2007, og vil utvilsomt stige ytterligere om lavalderen settes ned, mener han.
100 års tilbakeslag.
– Bandekriminalitet og meningsløs vold preger våre byer og gjør stadig flere dansker utrygge, hevdet statsministeren i sin trontale. Justisministeren sa etterpå at det skjer et voldsomt hopp i kriminaliteten fra 13- til 14-årsalderen.
Men ferske tall fra Rigspolitiet, samlet inn på oppdrag av justisministeren, dementerer påstandene fra begge ministre: Det skjer en jevn stigning i kriminaliteten fra 10 til 15 år. Dessuten har den grove kriminaliteten blant barn vært fallende de siste årene.
– Regjeringens forslag bringer oss tilbake til tiden før 1905, skriver Karsten Nissen, biskop i Viborg stift, i et avisinnlegg. Her forteller han om presten A.S.H. Nissen som i 1896 tok opp kampen mot å sette barn i fengsel, etter å ha oppdaget at det alene i København satt 400 barn under 15 år i fengsel.
Nissens kamp vant støtte og førte i 1905 til at den kriminelle lavalderen ble hevet til 15 år.
Eneste i Norden.
Den kommende lovgivningen vil – om regjeringen ikke skulle velge å trekke forslaget etter all kritikken – gjøre Danmark til det eneste landet i Norden med en kriminell lavalder under 15 år. I Belgia, Luxembourg og Portugal er den 16 år, mens Polen har 17-årsgrense.
I motsatt ende har Skottland og Malta henholdsvis 8 og 9 års lavalder, mens Frankrike, England, Irland, Nord-Irland og Wales har 10 års grense. Siden systemene praktiseres svært forskjellig, er det umulig å sammenligne landenes bruk av straff overfor barn og unge. Men den overordnede tendensen i Europa er å følge FNs anbefaling om å sette lavalderen opp.
Ifølge Weekendavisen gir Danmark i dag fire ganger så hyppig ubetinget straff til 15-17-åringer som Norge, og ti ganger så hyppig som Sverige, Finland og Island.
LEDER AV DANSK FÆNGSELFORBUND: Kim Østerbye ønsker ikke å sette ned den kriminelle lavalder. Foto: Jan-Erik Østlie.