Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

Helt siden 1980-årene har man i EU arbeidet med å få til en form for regulering av det voksende markedet for vikararbeid og andre former for atypisk arbeid. I 2008 la EU-kommisjonen fram et direktivforslag som ble vedtatt 19. november samme år.

Norge, og de øvrige EU/EØS-landene, har frist til 5. desember i år med å gjennomføre direktivets regler i sine nasjonale lovverk.

Direktivet har to hovedformål: Det skal sikre at innleide vikarer får de samme arbeidsvilkårene som fast ansatte fra første dag, og det skal legge til rette for å anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere og utvikle fleksible former for arbeid. Nasjonalstatenes mulighet til å legge restriksjoner på bruken av vikarer begrenses.

Stridens kjerne

Tilhengerne av direktivet legger vekt på likebehandlingsprinsippet som vil sikre at innleide vikarer får de samme rettighetene som fast ansatte når det gjelder arbeidstid, overtid, pauser og hvileperioder, nattarbeid, ferie, helligdager og fridager og lønn.

Kritikerne frykter at innføring av direktivet vil bety økt bruk av vikarer og midlertidig ansatte. Særlig frykter man at de norske reglene som begrenser bruken av innleid arbeidskraft fra vikarbyråer (Arbeidsmiljølovens § 14.12)

http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-014.html#14-12

kan stå for fall. Næringslivets Hovedorganisasjon hevder i sin høringsuttalelse at Arbeidsmiljlølovens § 14.12 neppe kan opprettholdes om direktivet innføres i Norge. En eventuell tvist om dette vil bli avgjort av EU-domstolen.

Tilleggsutredning

Spørsmålet om Norge skal godkjenne vikarbyrådirektivet eller reservere seg ligger til behandling i regjeringen. Blant regjeringspartiene har SV sagt et klart nei til direktivet. Arbeiderpartiets stortingsgruppe har med stort felrtall gått inn for å godkjenne direktivet. Senterpartiet har holdt døra på gløtt for å reservere seg, men har ønsket å prøve ut om man kan sette inn tiltak for å hindre negative virkninger av direktivet.

Det er uvisst når regjeringen vil konkludere, men statsminister Jens Stoltenberg har signalisert at en pakke med tiltak som skal hindre at direktivet fører til mer useriøse forhold i arbeidslivet skal ut på høring. Det samme har Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedtatt. Dette blir trolig innholdet i tiltakspakken:

– Det foreslås å lovfeste et solidaransvar som innebærer at innleievirksomheten må sørge for at vikarbyrået man velger, følger reglene og dekker lønn og utgifter etter likebehandlingsprinsippet.

– Innleievirksomheten får plikt til å opplyse vikarbyrået om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som ville vært tilbudt ved en direkte ansettelse.

– Vikarbyrået får plikt til å opplyse vikaren om grunnlaget for fastsettelsen av sine lønns- og arbeidsvilkår.

– Vikarbyrået får plikt til å opplyse innleievirksomheten om hvilke vilkår som faktisk avtales mellom vikarbyrået og den som leies ut, og de tillitsvalgte hos innleier skal få innsyn i dette materialet.

– Innleievirksomheten (i tillegg til vikarbyrået) får ansvar for å påse at arbeidstidsreglene overholdes i innleieperioden.

– Innleievirksomhetene får drøftingsplikt for om bruk av innleie med de tillitsvalgte, tilsvarende det som i dag gjelder ved bruk av midlertidig ansettelse, og Arbeidstilsynet gis myndighet til å kontrollere at drøftingene faktisk gjennomføres.

Andre ressurssider på nettet

Arbeidsdepartementets høringsnotat og alle høringsuttalelsene

Direktivet i dansk versjon

LOs høringsuttalelse

Nei til EUs temasiden om vikarbyrådirektivet

De Factos rapport om vikarbyrådirektivet