Til gjengjeld preges deres hverdag av store fysiske belastninger. Men de bestemmer i alle fall i stor grad arbeidstempoet selv.

Det gjør ikke sykepleierne. De opplever i tillegg stor grad konflikter mellom ansatte og ansatte og ledelse, viser en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Alt dette kommer fram i en artikkel i Samfunnsspeilet, som utgis av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Av artikkelen framgår det også at gjentatte og ensidige bevegelser er utbredt både blant håndverkere og akademikere, mens det står bedre til med inneklimaet:

Færre opplevde dårlig inneklima på arbeidsplassen i 2009 enn ni år tidligere. Likevel plages fortsatt én av fire av dårlig inneklima.

– Les også: – Tar ikke kvinnene på alvor

Ved å bruke data fra SSBs egen levekårsundersøkelsen, har byrået sett nærmere på både den psykiske og fysiske siden av arbeidsmiljøet.

Den psykiske siden av arbeidsmiljøet handler om psykososialt arbeidsmiljø, jobbkrav, konflikter og forventninger i jobben, og den fysiske siden handler om ergonomiske, fysiske og kjemiske arbeidsmiljøforhold samt arbeidsrelaterte helseplager.

Artikkelen i SSB-publikasjonen Samfunnsspeilet tar hovedsakelig ser vi på året 2009, men kaster også noen blikk bakover i tid.

For å se nærmere på disse temaene, er fem yrkesgrupper valt ut: sykepleieryrket, akademikeryrker, salgs- og serviceyrker, bønder og fiskere og håndverkere.

Disse yrkene er valgt fordi de har ulik arbeidshverdag, og de er ulikt sammensatt med hensyn til kjønn, alder og utdanning.

SSB ville se på om de også har ulike utfordringer når det gjelder arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseplager – og det har de altså.

– Les også: Sykt arbeidspress

Sykepleiere er den yrkesgruppen som i størst grad opplever konflikter mellom ansatte, og ansatte og ledelse, på arbeidsplassen.

Likevel opplever ikke sykepleierne å selv være involvert i slike konflikter i større grad enn andre yrkesgrupper.

Ansatte i akademiske yrker og i salgs- og serviceyrker opplever konflikter mellom ansatte og mellom ansatte og ledelsen på linje med gjennomsnittet for alle ansatte.

Mens konfliktnivået blant bønder og fiskere er lavere enn for andre grupper. De er i liten grad ansatt av andre, de fleste driver for seg selv.

Blant de få bøndene og fiskerne som er ansatt av andre, er det få som opplever dårlige forhold mellom ansatte og ledelse.

– Les også: Tryggere sykepleiere

Fornærmelser kan komme både i fysisk og verbal form. I alt fire prosent av sysselsatte har vært utsatt for fysiske fornærmelser i form av vold på arbeidsplassen de siste tolv månedene.

Forekomsten har holdt seg relativt stabil de siste ti årene. Det er sykepleierne som er mest utsatt av yrkesgruppene.

Blant sykepleierne har hver femte (19 prosent) vært utsatt for vold det siste året, mannlige sykepleiere i noe større grad enn kvinnelige.

Blant kvinnelige helsearbeidere generelt er sykepleiere og hjelpepleiere mer utsatt for vold og trusler om vold enn leger og ufaglærte.

Det at sykepleiere og vernepleiere med kort utdanning (1-3 år) i relativt stor grad utsettes for vold, kan settes i sammenheng med at sysselsatte i disse yrkene har utstrakt kontakt med spesielle pasient- og brukergrupper.

Hver tiende ansatte (ni prosent) i salgs- og serviceyrker har også vært utsatt for vold enn andre yrkesgrupper.

Innenfor denne yrkesgruppen er det fengselsbetjenter, barne- og ungdomsarbeidere og annet pleie- og omsorgspersonale som skiller seg ut som de yrkene der flest opplever å bli utsatt for vold eller trusler om vold.

Ansatte i akademiske yrker, bønder og fiskere og håndverkere er i mindre grad utsatt for vold.

– Les også: Slitsomt å være sykepleier

Enkelte opplever også å bli plaget eller ertet av arbeidskameratene, men det er ikke utbredt.

I levekårsundersøkelsene er andelen som har blitt plaget eller ertet, tilnærmet uendret i perioden 2000-2009.

Om lag to prosent svarte at de ble plaget eller ertet et par ganger i måneden eller oftere av arbeidskamerater. Det er liten variasjon innenfor yrkesgruppene når det gjelder erting og plaging. (ANB)