Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Likevel omtales fortsatt den legendariske partisekretæren som realpolitiker. Muligens kan disse glippene forklares ut fra høy alder, men Lie var høyst oppegående både i 1989 og 1996, han brukte sitt nettverk for politisk innflytelse og hans karakteristikker forble saftige

Hadde egne kandidater

Et godt eksempel på at Lie ikke var like oppdatert på alle områder, var hans ønske om at Ståle Dokken i LOs organisasjonsavdeling skulle bli ny LO-leder. Dokken selv hadde nok sett at ytringen forble usagt og ikke gjengitt i fjorårets intervjubok ”Slik jeg ser det nå”, utgitt i forbindelse med Lies 103 års dag. Er det noe fastlønte sentralt i fagorganisasjonen aldri vurderer, er nettopp å stille til valg.

En rask gjennomgang av biografien ”Haakon Lie – historien, mytene og mennesket”, viser at LO og fagbevegelsen er lite nevnt, bortsett fra en side med sleivspark til Hågensen, som stilte som leder i LO og Thorbjørn Berntsen, som ville bli nestleder i Arbeiderpartiet. I tillegg til at begge var ”undermålere”, var Hågensen ”direkte dum”. Senere ble Lie til en viss grad overrasket over Hågensens innsats, men anerkjente ham aldri som noen stor LO-leder ifølge Lahlum.

Saftige karakteristikker

Et annet sted blir Gerd Liv Valla avskrevet som ”en eneste stor tragedie”, selv om han var positiv til valget av henne i 2001. Han var positiv til Stoltenberg og ville at han skulle fortsette lenge både som statsminister og partileder, men håpet at Jonas Gahr Støre ville overta med tiden. Jagland derimot var en katastrofe. Verken Trond Giske eller Helga Pedersen var ifølge Haakon Lie sterke og tillitsvekkende nok til overta.

Ikke bestandig like realistisk

Oppfatningen om at Jagland var en tragedie som partileder og statsminister forklarer hvorfor Lie og den ikke like fullt så gamle partiveteranen Jens Christian Hauge oppsøkte Grete Faremo for å be henne stille som motkandidat til Thorbjørn Jagland som partileder. Justisminister Faremo hadde da blitt kastet ut av regjeringen. Både Lie og Hauge ville aktivisere sine nettverk og dessuten gi Faremo offentlig støtte, men Faremo hadde heldigvis oversikt nok til å forstå hvor lite realistisk dette var.

Om akkurat Grete Faremo var den rette person i stand til å vinne valg og regjere med styrke, skal være usagt, men det var nettopp disse kravene Haakon Lie selv stilte til en partileder.

Nå drikkes ikke fløte

Slik kan oppramsingen fortsatte hvis en henter ut biter fra en sammenvevd biografi over Haakon Lie. I den 850 sider tykke boken fins en masse ukjent stoff og fakta, som tegner et langt mer nyansert bilde av Haakon Lie enn den tidligere partisekretæren selv skisserte. I tillegg til å være en biografi, omtaler den også et stykke Norgeshistorie. Det er blitt et mektig verk. Lahlum har løst en formidabel oppgave på en aldeles utmerket måte. Her drikkes det ikke fløte, noe som har vært inntrykket etter å ha lest tidligere biografier over andre ledende politikere.