Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

Streiken i fjor vår var den mest omfattende i Danmarks historie. Over 100 000 hjemmehjelpere, sykepleiere, sosialarbeidere og pedagoger holdt det gående i to måneder, og tonen mellom de ansattes organisasjoner og arbeidsgiverne i Kommunernes Landsforening (KL) var svært betent.

Streiken startet etter at flere forbund nektet å godta et forlik som blant annet førskolelærere og kontorpersonell gikk med på og som innebar en lønnsøkning på 12,8 prosent over tre år.

Nå har professorene Jesper Due og Jørgen Steen Madsen ved Københavns Universitet analysert både opptakten til og gjennomføringen av streiken. I en ny bok - «Forligsmagere og forumshoppere» - konkluderer de med at de streikende kun har fått litt mer i lønnsøkning sammenlignet med dem som inngikk forlik. En av årsakene var at det allerede før streiken var inngått en avtale om at såkalt sosu-personell (sosial- og helsearbeidere) skulle få en egen lønnspott på over 400 millioner danske kroner, slik at de uansett var sikret en høyere lønnsøkning enn andre offentlig ansatte.

Uenig

Men i det LO-forbundet FOA er leder Dennis Kristensen uenig i at streiken nærmest var meningsløs.

– Det kostet oss 200 millioner kroner å kjøre konflikten, og vi fikk om lag 150 millioner ekstra i lønnsøkning i året til sosu-hjelpere og assistenter, så etter fem kvartaler var pengene tjent inn, hvis man regner det slik. Og lønnsøkningen får man for resten av arbeidslivet, sier Kristensen til avisen Politiken.

For sykepleierne kostet streiken hele 800 millioner kroner. De betaler fortsatt en konfliktkontigent på 200 kroner i måneden for å fylle streikekassen igjen.

Professorene peker også på at den åpne stilen til enkelte forbundsledere gjorde konflikten sterkt politisert, noe som kan ha bidratt til at det ble vanskelig å føre konstruktive forhandlinger bak lukkede dører.

Under streiken var Kristensen en av de mest frittalende aktørene, noe som bidro til stor irritasjon på arbeidsgiversiden.

– De uformelle relasjonene mellom partene har stor betydning. Populært sagt skal det være mulig å holde møter som man i ettertid sier aldri har funnet sted, sier professor Due.

Kristensen forsvarer imidlertid sin åpne stil med at forhandlinger bak lukkede dører ikke lar seg gjennomføre i et informasjonssamfunn der medlemmene er vant til at all informasjon ligger tilgjengelig på nettet.

Belastning

I boka går det fram at streiken var en stor utfordring for samholdet mellom de streikende. Etter hvert som streikekassene tømtes og faren for et sviende nederlag økte, begynte både pedagoger, sykepleiere og andre ansatte ved sykehusene å murre.

Streiken endte med at man klarte å presse opp lønnsøkningen på 12,8 prosent med cirka et halvt prosentpoeng. En ny avtale skal forhandles fram i 2011, men da forventes det langt mindre oppstyr enn våren 2008.

I forskernes analyse pekes det også på de omfattende valgløftene som var gitt av politikerne få måneder i forveien. Sommeren og høsten 2007 konkurrerte partiene om å love høyere lønn til helsepersonell, særlig innen eldreomsorgen, i et forsøk på å sanke stemmer i valget på nytt Folketing. Dette var en viktig årsak til at forventingene om lønnsøkning var skrudd kraftig opp, og at streikeviljen var høy, mener professorene Due og Steen Madsen.