Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Strafferettskonferansen i Østfold, som gikk av stabelen i Sarpsborg i oktober, handlet sjølsagt om situasjonen i nettopp dette fylket.

De tre viktigste tingene akkurat nå er den nylige nedleggelsen av fengslene i Moss og Fredrikstad og det snart innflyttingsklare Halden fengsel.

Gode resultater.

– Det blir en kamp om varetektsplassene, og Østfold politidistrikt vil inntil Halden åpner få merke at fengslene i Moss og Fredrikstad ikke er der lenger, sa Ellinor Houm, direktør i region øst.

Når Halden fengsel blir en realitet til våren neste år, håper hun denne anstalten ikke fylles opp med bare varetektsplasser.

Houm snakket varmt om straffereaksjonen Dommerledet Narkotikaprogram (ND) og Soning med elektronisk kontroll (EK).

Særlig sistnevnte soningsalternativ viser gode resultater.

Av 524 dommer på landsbasis står Oslo for 30 prosent med sine 148 EK-dommer.

Bare 14 domfelte er overført til fengsel på grunn av brudd, det vil si at 97,2 prosent gjennomfører soningen.

Tilbakefall.

Den mest spenstige informasjonen på konferansen var Houms framleggelse av en intern opptelling som er gjort av tilbakefallet til ny kriminalitet i region øst.

Hun understreket at dette ikke er forskning, men at de har funnet et tilbakefall på litt i underkant av 40 prosent.

Påstanden om at tilbakefallet i kriminalomsorgen ligger på 70-80 prosent er derfor høyst tvilsom.

KRUS forsker på tilbakefallet nå, og snart skal det legges fram en vitenskapelig undersøkelse om tilbakefallet i alle de nordiske landene.

Det ryktes at tallene for Norges del ikke ligger langt unna situasjonen i region øst.

Tre erkjennelser.

Dommene i norsk kriminalomsorg fordeler seg på 73 prosent fengselsstraff og 27 prosent i friomsorgen.

I 2008 hadde vi fire røminger og 27 unnvikelser, fortalte Marianne Vollan, ekspedisjonssjef i Justisdepartementet.

Departementet jobber for tida med en helhetlig strategi for bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet.

Ungdomsenhetene, som nå er i ferd med å etableres i Oslo og Bergen, mener hun kun skal være for de departementet ikke finner andre løsninger for. De skal være tverrfaglig sammensatt og ha høy bemanning.

Straff som virker – hva nå? spurte Vollan og sa at kriminalomsorgsarbeidet nå hviler på tre erkjennelser.

For det første at fengsel med høy sikkerhet er nødvendig for noen, at straffen skal komme raskt og at bedre rehabilitering er nødvendig for alle.

Kriminalomsorg en samfunnsoppgave.

Jan-Erik Sandlie, prosjektleder i Justisdepartementet snakket om hva de holder på med i etterkant av stortingsmeldingen ”Straff som virker”. De to bærende elementene i framtidas kriminalomsorg er normalitetsprinsippet og ønsket om en forskningsbasert kriminalomsorg. Han signaliserte samtidig at både et tverrfaglig og et tverretatlig samarbeid vil stå sentralt.

– Å drive moderne kriminalomsorg er ikke bare en oppgave og et ansvar for vår etat alene, men for hele samfunnet. Men å få alle aktører inn i fengslene og drive forvaltningssamarbeid, er en stor jobb for kriminalomsorgen, sa Sandlie.

Kartlegging.

I ett år skal Halden fengsel og Østfold friomsorgskontor være piloter for et kartleggingsprosjekt. Det er ifølge Are Høidal, fengselsleder i Halden, en kortversjon og norsk versjon av OASys (Offender Assesment System), på norsk kalt kriminalomsorgens kartleggingsverktøy (KKV).

Sandlie presenterte dette i fem punkter.

Det starter med en forholdsmessig enkel kartlegging i form av screening. Så følger en behovskartlegging ut fra tilbakeføringsgarantien, en garanti som ikke skal forstås som en rettighet.

Den er en del av den første Soria Moria-erklæringen, men slett ikke ny da den historisk kan spores helt tilbake til Straffelovskommisjonen av 1841.

Det skal ikke utføres en kvantifisert måling av ”risiko for tilbakefall”, men en maksimal bruk av henvisningsmuligheter i forvaltningssamarbeidet.

Dessuten – og ikke minst: Det skal tas hensyn til domfeltes egendefinerte behov og ønsker.

Folk på plass.

Etter hvert som bygningsmassen i Halden fengsel reiser seg, kommer den sedvanlige kritikken fra mediene og andre. ”Dette blir for flott, dette ligner snart et hotell”, er argumentene. Fengselsleder Høidal tar kritikken med knusende ro.

– Et nytt, moderne fengsel skal sjølsagt være fint. Det må da være fornuftig. Det er vel ingen som bygger nye eldreboliger som er stygge heller, sier han.

Høidals utfordring nå er å skape et innhold i fengslet som står i stil med de flotte bygningene. Fra 250 til 270/280 medarbeidere trenger han totalt.

24. august var en historisk dag da 6 fengselsbetjenter var på plass i slusa. Snart kommer 17 ansatte fra fengslet i Fredrikstad og 14 ansatte fra fengslet i Moss. 1. desember kommer 24 pliktårsbetjenter fra Ravneberget, og om lag 1. april får Halden fengsel 44 pliktårsbetjenter fra KRUS. 2. oktober ble 59 fengselsbetjenter ansatt, og disse vil komme til fengslet etter hvert som nåværende stillinger blir avviklet.

I februar og mars neste år skal det satses på kompetanseheving og teambygging. Arbeidstidsordninger skal blant annet utarbeides og testes ut før åpningen i april.

Trenger 170 fengselsbetjenter.

Til sammen har dermed Høidal fått på plass 172 ansatte til Halden fengsel, inkludert de 68 pliktårsbetjentene.

– Det er en god begynnelse. Så langt har rekrutteringen gått greit. Nå gjenstår mellomlederstillinger, om lag 16-20 personer, sier Høidal som ikke legger skjul på at han gjerne skulle ha lyst ut noen av disse stillingene som overbetjenter, men denne stillingsbetegnelsen er ikke godkjent av departementet ennå.

Høidal skal i oktober eller november også lyse ut stillinger i arbeidsdriften og merkantile stillinger i administrasjonen.

– Hvor mange fengselsbetjenter trenger du i Halden fengsel?

– Vi har en bemanningsplan på 170 fengselsbetjenter. Dette vil i så fall ikke være så langt unna det vi trenger for å fylle alle funksjonene vi skal ha. Men alt avhenger av hvilket budsjett vi får, sier fengselslederen.

TOG. Bygget som skal romme helseavdelingen i Halden fengsel står allerede klart, i hvert fall sett utenfra. Høidal forteller imidlertid at det er noe usikkerhet omkring bemanningen her. En lege, en fysioterapeut og seks sykepleiere som skal gå i turnus er hva han ønsker seg. Dessuten skal presten inn i bygget, og prestetjenesten har bedt om to stillinger.

Høidal, som i mange år ledet Oslo fengsel, er heller ikke fremmed for å etablere en TOG-avdeling (Tiltak Overfor Gjengangere) i Halden.

– Hva med å innlede et samarbeid med Stian Estenstad og hans nettverksarbeid i Oslo Røde Kors?

– Jeg er kjent med at Stian har nasjonale ambisjoner for sitt nettverksarbeid, men dette vil vel være avhengig av om Røde Kors sentralt stiller opp med midler. Skaffer Røde Kors midler, skal et sånt samarbeid ikke strande på grunn av Halden fengsel, sier fengselsleder Are Høidal.