Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Flertallet av verdens stater er for reell stans, men en sterk og sammensatt gruppe av stater fastholder sin rett til å bruke dødsstraff. Men det er en bevegelse i flere land, sier Vraalsen.

Den norske regjeringen vil prioritere arbeidet mot dødsstraff høyere. Ambassadør Tom Erik Vraalsen er UDs spesialutsending i denne kampen. Sammen med seniorrådgiver Lene Richter Strand vil han lede Norges kamp mot dødsstraff fram til en regional konferanse om temaet i Marokko i 2012 og deretter verdenskongressen i Madrid i 2013.

– UD har satt av ekstra midler til dette arbeidet og jeg håper at også organisasjoner som LO kan engasjere seg i dette arbeidet, sier Vraalsen.

I bevegelse

Totalt har nå 139 land avskaffet dødsstraff i lovverket eller unnlatt å henrette noen på mer enn 10 år, men fortsatt er det 58 land og flere stater i USA som har valgt å bevare dødsstraff i lovverket. I USA er det ifølge Vraalsen sterke tilhengere av dødsstraff, men det er heller ikke noe sted der det er sterkere motstandere heller. Han tror støtten til dødsstraff er på retur i USA, mye takket være den høyprofilerte saken mot Troy Davis, som ble dømt for drap mot en politimann. Saken engasjerte også folk som ellers er for bruk av dødsstraff. Norge sluttet seg til EUs erklæring om å omgjøre Davis’ straff og har også protestert høylydt i andre enkeltsaker.

Duoen Vraalsen og Richter Strand mener det er viktig at norske politikere og ambassadører følger opp enkeltsaker, men skal også sette inn støtet for mer systematisk innsats for å få etablert et dødstraffmoratorium som et skritt mot total avskaffelse.

Etablerer kjernegrupper

Norge vil gjennom Vraalsen få en sentral rolle i støttegruppen til Den Internasjonale Kommisjonen mot dødsstraff (ICDP). I tillegg vil de samarbeide tett med NGOer internasjonalt, men også i Norge som jobber med problemstillinger knyttet til dødsstraff.

–Vi har tatt initiativ til å opprette en kjernegruppe med land fra alle verdensdeler som skal jobbe tettere sammen, og tar sikte på at gruppen vil være operativ fra tidlig på nyåret. I tillegg skal Amnesty koordinere en norsk kjernegruppe som skal intensivere dette arbeidet. Her håper jeg også at fagbevegelsen med LO vil delta, sier han.

22.juli styrket posisjonen

Vraalsen minner om at respekten for menneskerettighetene og individets ukrenkelighet er bærende prinsipper for vårt samfunn.

– Dødsstraff bryter med disse prinsippene så derfor bør det være naturlig å engasjere seg i dette arbeidet, sier han. Vraalsen mener at den tragiske episoden 22.juli har styrket Norges posisjon i dette arbeidet mot dødsstraff.

– Selv om det er enkelte røster som har etterlyst dødsstraff for gjerningsmannen er ikke dette noe folkekrav i Norge. Selv i en slik hendelse vil aldri Norge gå inn for dødsstraff. Det får vi respekt for internasjonalt, sier han.

Vraalsen og Richter Strand er optimistiske og har store ambisjoner på vegne av Norge.

– Vi skal følge opp enkeltsaker. Da har vi særlig fokus på tilfeller der man er kjent med at dødsstraff planlegges fullbyrdet på en særlig inhuman måte som ved steining, eller overfor mindreårige, gravide eller strafferettslig utilregnelige personer. Dette anser vi som et brudd på folkeretten, sier Richter Strand. Men hører de at det er bevegelse i et land i positiv retning skal de også gripe muligheten til å påvirke.

Begge synes det å jobbe mot dødsstraff både er meningsfylt og interessant. Men innrømmer at de ikke har en lett oppgave foran seg.

Store utfordringer

Ifølge duoen i utenriksdepartementet er Kina, Iran, Nord-Korea, Jemen, USA, Saudi-Arabia og Libya de landene med flest henrettelser i 2010. Iran er hvert år et av de landene i verden som gjennomfører flest dødsstraffer.

– Iran er vanskelig og Norge har ved flere anledninger tatt dette opp med iranske myndigheter, og oppfordret dem til å revurdere spørsmålet om dødsstraff. Vi holder nær kontakt med EU rundt hva det internasjonale samfunnet kan gjøre for å påvirke Iran, sier Vraalsen. Han har stor tro på samarbeid på tvers av tradisjonelle skillelinjer, der stater, FN, NGOer, fagmiljø, engasjerte enkeltpersoner bidrar med sine erfaringer, kunnskap, nettverk og påvirkningsmuligheter. I FN deltar også Norge aktivt for å avskaffe bruken av dødsstraff. Dette skjer først og fremst gjennom utarbeidelse og fremleggelse av resolusjoner i FNs generalforsamling og i Menneskerettighetsrådet som jevnlig behandler spørsmålet.

Positiv utvikling

Tre fjerdedeler av verdens land har valgt å avstå fra bruk av dødsstraff. Burundi, Togo og delstaten New Mexico avskaffet dødsstraff i 2009. Gabon fulgte etter i 2010. Den amerikanske delstaten Illinois avskaffet dødsstraff i mars i år. De siste to årene har også New York, New Jersey og New Mexico avskaffet dødsstraff. Men fortsatt er informasjon om dødsstraff en statshemmelighet i Kina. Det samme gjelder Hviterussland og Mongolia. I Vietnam er det også lovforbud mot å publisere tall om bruk av dødsstraff. Det er også lite tilgjengelig informasjon fra Malaysia, Nord Korea og Singapore.

Flere protester

I perioden 2005-2011 har Norge - flere ganger sammen med EU - protestert overfor enkeltland i konkrete saker. Slike protester er i denne perioden blant annet blitt fremført overfor Iran, Saudi Arabia, USA og Sudan.

Ifølge Vraalsen har Norge hatt en lederrolle i FNs menneskerettighetsråd og i FNs generalforsamling for å kjempe for total avskaffelse av dødsstraff.

Sammen med en bred allianse av land har vi arbeidet for å skape enighet i FNs Generalforsamling om et slikt globalt moratorium som et skritt mot total avskaffelse. Fortsatt systematisk og koordinert innsats er nødvendig frem mot neste års behandling i generalforsamlingen for ytterligere å øke antallet stemmer for og redusere antallet mot resolusjonen.

Total avskaffelse

Vraalsen sier at det er en positiv bevegelse også i FNs generalforsamling. I 2010 stemte 109 land for en resolusjon som oppfordrer alle stater til å innføre dødsstraff-moratorium, det vil si at stater som har åpning for dødsstraff binder seg til ikke å praktisere.

– I 2007 stemte 104 for, i 2008 stemte 106 for og i fjor 109. Det går sakte men sikkert fremover, og vi skulle gjerne se at flere land støttet dette, sier Vraalsen. Nordmennene jobber også for at de 58 landene som fortsatt praktiserer dødsstraff:

- respekterer folkerettens grenser

- begrenser antall straffebud som kan gi dødsstraff eller åpner for omgjøring til fengselsstraff

- styrker rettssikkerhetsgarantiene i landet og

- har åpenhet om antall dødsdømte og henrettede, sier han.