Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det amerikanske politiske systemet er ikke lett å manøvrere seg i for en fremmed, men det viktigste å merke seg er at grunnloven fra 1789 fortsatt gjelder med noen viktige tilføyelser som Bill of Rights (1791) som blant annet garanterer ytringsfrihet, pressefrihet og religionsfrihet. To partier

De små politiske partier har aldri fått noen politisk innflytelse så det er to store politiske partier representert i kongressen. Det er det demokratiske partiet og det republikanske partiet, der det republikanske partiet anses som mer konservativt enn det demokratiske. Makten er tredelt mellom den utøvende (Presidenten og hans regjering), den lovgivende (Kongressen med de to kamrene, Representantenes Hus og Senatet) og den dømmende (Høyesterett). Det sitter ni i Høesterett (Supreme Court).

Tunge prosesser

Når en lov skal vedtas i USA, må den godkjennes av begge kamrene, før president Barack Obama kan underskrive. Obama representerer demokratene, i og både Representantenes Hus og Senatet har Demokratene flertall. Man skulle kanskje tro at en lov som Obama da ønsker er lett å få vedtatt, men fullt så enkelt er det ikke. Særlig er det kostnadene knyttet til en såkalt ”public option” i reformforslaget som har ført til heftige diskusjoner innad i det demokratiske partiet. Senatet består av 100 medlemmer (to fra hver av de 50 statene) som velges for seks år av gangen. Da disse har relativt stor makt i forhold til presidenten, er det onde tunger som spøker med at det i USA er 101 presidenter.

Valgkamp hele året

De 435 medlemmene i Representantenes Hus velges for en 2-års periode, så de driver valgkamp nærmest hele tiden. Partipisk brukes sjelden i Kongressen. Det virker som representantene er nærmest mer lojal til sine valgkretser enn sitt parti. Dette får vi bekreftet når vi besøker Kongressen på Capitol Hill. Her møter vi to demokrater fra den såkalte Norwegian caucus, som er representanter med norske aner.

Helsereformen

Representantene, Earl Pomeroy og Rick Larsen forteller om livet på Capitol Hill og hvordan de konkret jobber med politiske saker. Demokraten Earl Pomeroy fra North Dakota, som har vært representant i 17 år, forteller at da han ble valgt inn, var han mest opptatt av rikspolitiske saker. Nå er han mer opptatt av egen valgkrets. I dag anser han seg som en lokalpolitiker med kontor i Washington. Også Rick Larsen fra Washington er opptatt av sin velgerkrets. Han har deltatt på uttalige folkemøter i hjemdistriktet sitt om hva forslaget til ny helsereform vil bety for folk flest.

- Folk tropper opp i hundretall og er veldig opptatte av dette. Det er flott at det er en debatt. Jeg mener det å reformere vårt helsevesen for å utvide dekningen og redusere kostnadene for familier og bedrifter, er viktig å prioritere, sier han. I USA er det fortsatt over 45 millioner mennesker som ikke har en helseforsikring. 9 millioner av dem er barn. Men til tross for de harde fakta, har helsereformen møtt stor motstand i USA.

Kill the bill

Hver dag er det folk som protesterer og demonstrerer utenfor Capitol Hill, og det Hvite Hus. Denne uka har det stått demonstranter utenfor Capitol Hill med banneren ”Kill the bill”. Særlig er motstanden stor blant den konservative middelklassen som frykter at de vil sitte igjen med regningen hvis lovforslaget går gjennom. Etter flere måneders forhandlinger ser det nå ut til at det ligger et kompromissforslag fra Demokratene på bordet i Capitol Hill. Slik dette nå foreligger, er det forslaget om å opprette et offentlig tilbud om helseforsikring. Demokratene foreslår samtidig en ny toppskatt for å finansiere den offentlige helseomsorgen.

Alt kan skje

Sannsynligvis kan de få flertall i Kongressen allerede i slutten av denne uka hvis det ikke skulle skje noe uventet. Deretter skal dette tilbake til Senatet, og da er det en ny avstemning, før det eventuelt ligger i det Hvite Hus. Sannsynligvis vil også forslaget her få et flertall, men i Senatet kan alt skje. Senator Olympia Show fra republikanerne har allerede nå signalisert at også hun vil stemme for denne reformen. Den amerikanske presidenten har også uttalt at han er fornøyd med det nye forslaget. Og det vil være en viktig seier for Obama om han lykkes med dette nesten ett år etter at han overtok. Han trenger resultater da dette er en reform demokrater har jobbet med siden 40-tallet. Men det gjenstår å se. Representantene Earl Pomeroy og Rick Larsen på Capitol Hill er i alle fall optimistiske og tror at en ny lov er på plass før julen ringes inn. Les mer om de to demokratene på: http://www.pomeroyforcongress.com/ og http://www.house.gov/larsen/