Randi Bergan

randi@lomedia.no

Kari Tyldum organiserte seg og begynte i jobb hos en melkebonde i Vestre Slidre i 1979. Som jordbruksarbeider tok hun hånd om dyr og melking, samt annet forefallende gårdsarbeid. De beste jobbminnene hennes handler om somrene som budeie i fjellet. Da Magasinet var på stølsbesøk i 1992, sa Kari at hun hadde tenkt å bli pensjonist i dette yrket – som første avløser i Fellesforbundet. Dengang var hun leder i Øvre Valdres Skog og Land. I alt har hun nesten 25 år som tillitsvalgt.

Nå er vi på hennes egen støl, noen steinkast fra stølen der hun var budeie i 26 somre. En snøbyge går over stølsvollen. Inne sørger vedkomfyren for god varme. Kari koker når hun forteller om hvordan hun måtte kjempe for AFP etter 30 år i et dårlig betalt sliteryrke.

Ektemannen Finn Hesselberg er med på intervjuet. Takket være ham og støtten fra arbeidsgiver ble det happy end.

– Jeg var så rasende at jeg ringte for å melde meg ut av forbundet da alt var over. Men ombestemte meg, for pensjonen min er ikke så høy at jeg kan la være å ha den gode forsikringen. Det som opprører meg aller mest, er at de ikke ville kjempe for meg. Det er fortærende ergerlig å ha argumentert for organisering i alle disse åra. Håpet er at denne historien kan forbedre organisasjonen jeg egentlig er glad i.

Fysisk sliten

Første desember 2010 var siste frist for å gå av med «gammel» AFP, og Kari søkte i god tid.

– Jeg kunne ikke velge den nye ordningen, på grunn av Alleårsregelen. Til det hadde jeg tjent for lite. Dette var min sjanse til å slippe å stå i arbeid til 67 år. Jeg var glad i jobben, men merket på kroppen at sekkene med kraftfôr og trillebårene med silo ble tyngre og tyngre. Det samme gjorde gjerdestolpene, sier hun.

Men AFP-ordningen svarte at de kollektive vilkårene var ikke oppfylt. Bedriften må ha minst ett årsverk i tillegg til eier. Og Kari var ikke lønnet i full stilling.

Manglet dokumentasjon

Så Kari Tyldum fortsatte på gården, og kjempet videre for AFP. Et av problemene var at hun ikke kunne finne arbeidsavtalen som var inngått for 30 år siden. Der sto det at hun skulle ha inntil full stilling som jordbruksarbeider.

Bonden hadde betalt inn AFP-premie etter høyeste sats, som om Kari hadde full stilling. Men hun var ikke lønnet for mer enn ca. 80 prosent.

Målt i tid hadde hun likevel arbeidet full stilling, kanskje mer. Somrene som budeie var mer enn fulltidsjobb, med fjøsstell og forefallende arbeid på stølen. Men hun hadde vært «snill» og ikke notert opp alt.

Dessuten visste Kari at bonden hadde en annen som hjalp til med slåttonna og annet arbeid på gården mens hun var på stølen. Men det rette papiret på det kunne hun ikke legge fram. Så det ble nytt avslag.

– Vi jobbet etter to spor, forteller Finn Hesselberg. Å dokumentere reelt antall arbeidstimer for Kari, og at arbeidsgiver faktisk hadde hatt en ansatt i tillegg. Saken ble komplisert av at brevene ikke gikk med kopi til begge parter.

– Vi ble også bedt om ny dokumentasjon, men dette ble ikke tilstrekkelig konkretisert. Det var rene Kafka-prosessen. Vi visste ikke hva de krevde av oss, tilføyer han.

Opptrådte som vaktbikkje

Mellom Kari og Fellesforbundet ble tonen stadig skarpere. Saksbehandleren nektet henne å snakke med en LO-advokat. Hun var så forbannet at hun ringte LO direkte likevel.

– Problemet har aldri vært spisset på den måten før, sa LO-advokaten til meg. Jeg trodde at LOs folk i APF-ordningen representerte arbeidstakerne, sier hun spydig.

– Jeg hadde aldri hatt noe problem med Fellesforbundet. Men nå opplevde jeg forbundet som en motpart: «Du må skjønne at du har tapt, Kari!» Lå deres lojalitet hos APF-ordningen eller hos medlemmet?

Endelig seier

Da overtok ektemannen stafettpinnen. Ba APF-ordningen om fornyet behandling – og fikk avslag nummer tre. Men han fikk møte en av juristene for å avklare noen spørsmål.

Og da løste saken seg. Det viste seg at bonden faktisk hadde betalt skatt, arbeidsgiver- og trygdeavgift for slåttekaren. Men han var han ikke meldt inn i AA-registeret, fordi det var svært kortvarige arbeidsperioder. Ettersom han i tillegg var gardbruker selv, og ikke aktuell for Fellesforbundet, var det heller ikke betalt inn AFP-premie.

Løsningen ble at arbeidsgiver etterbetalte premie for tre år. Skatteoppkreveren i Vestre Slidre sendte utskrift av skatten som var betalt, og bonden leverte gårdens regnskaper, som viste at arbeidsgiver- og trygdeavgift var betalt.

– Dette kunne vært ordnet før den første klagen, hadde jeg visst hva som skulle til, sier Kari oppgitt. 21. juni i år kom endelig pensjonen. Kari kunne lukke fjøsdøra og slutte som jordbruksarbeider.

– For meg er dette er en prinsippsak. Det skulle jo vært Fellesforbundet som fant ut at jeg hadde rett på AFP. Tenk om jeg ikke hadde hatt en kompetent mann og en arbeidsgiver som sto på for meg! Det er ille at forbundet ikke skjønner når de trenger ekspertise utenfra.

Sier Fellesforbundets første APF-pensjonerte budeie. Trolig er hun også den første jordbruksarbeideren som har fått avtalefestet pensjon.

Fellesforbundet beklager

– Vi er veldig glade for at AFP-saken har løst seg for vårt medlem og vår mangeårige tillitsvalgte Kari Tyldum. Avtalefestet pensjon er en reform som ikke minst Fellesforbundet har vært med å kjempe fram for våre medlemmer som ønsket å ha en mulighet til å gå av med pensjon etter fylte 62 år. Det har også blitt en betydelig medlemsfordel. Vi har derfor full forståelse for at Tyldum var veldig skuffet over at hun i første omgang fikk avslag på sin søknad om å få AFP.

Fellesforbundet har hele tida ønsket og jobbet for at Tyldum skulle få sin AFP, men ut i fra de opplysninger vi hadde tilgjengelig under saksbehandlingen, falt hun utenfor det regelverket vi må forholde oss til. Vi jobbet mye for å få til en løsning uten at dette lyktes. Senere kom det nye opplysninger i saken som førte til at det likevel var mulig å innvilge AFP. Dette var opplysninger vi ikke hadde da vi behandlet saken.

I ettertid vil vi imidlertid beklage at vi ikke klarte å finne en løsning for Tyldum. Men vi gleder oss stort over at hun nå har fått sin velfortjente AFP og ønsker henne lykke til videre som pensjonist, sier nestleder Anders Skattkjær.