Av Kristi Langli, elev ved AFR

Da fagbevegelsen bestemte seg for å starte en folkehøyskole i Hedmark, ble den plassert godt ute på landet, midt i Ringsaker kommune. Skolen var ment som et tilbud til begavede gutter og jenter fra arbeiderklassen. Basiskunnskap og evnen til å kunne reflektere og stille spørsmål ble satt som hovedfokus. Siden har skolen utviklet seg fra en allmennskole til en skole med et Medieakademi og et FN-akademi. Her kan elevene fordype seg i grafisk design, foto, journalistikk eller læren om FN.

25 år ved skolen

Den med mest fartstid blant de ansatte er Grethe Johansen, som jobber på kjøkkenet. Hun ble ansatt i 1984, og har jobbet her siden den gang

- Man kan vel si jeg er en slags bestemor for elevene. Snart oldemor også, vil jeg tro, ler Grethe.

- Den største forandringen jeg har sett må være at elevene har fått egne rom, og at alt har blitt ganske så moderne. Det er en fin arbeidsplass, ellers hadde jeg jo ikke jobbet her så lenge, sier hun.

Randi Baardseth jobber også ved skolen. Hun er regnskapsfører, og styrer skolen fra resepsjonen.

- Jeg har jobbet her siden 2005. Elevene er veldig hyggelige, og jeg trives godt. Og det at søknadstallene går opp er jo et bra tegn for skolen, i skoleåret 95-96 var det 182 søkere, i år var det 260 søkere. Helt klart det høyeste tallet vi noen gang har hatt, forteller Randi.

Et Norge i krig I løpet av jomfruåret 1939-1940 brøt det ut krig i Norge. Skoleelevene måtte dra, og tyske soldater overtok det daglige livet på skolen. Internatene ble flittig brukt av soldatene, og området rundt huset hester og våpen, ifølge studierektor Erling Waldal.

- Da dagliglivet begynte igjen etter krigen var det mye styr. Alt av bestikk og vegger var merket ”NUF”, Nasjonalistisk Ungdomsfront. Det var flaut for skolen å måtte bruke bestikk med de merkene, så det ble satt i gang en dugnad blant alle som var ved skolen. Alle merker og spor etter NUF ble fjernet, og skolelivet gikk videre tross i dårlig økonomi, forteller Erling

Fornyingen Livet ved skolen ble gradvis bedre, og de mottok donasjoner og gaver fra medmennesker. Etter hvert fikk AFR god nok økonomi til å utvide anlegget, og kjøpte tomter rundt skolen, og bygde nye hus for lærerne og andre som jobbet ved skolen.

Skolen har gjennomgått flere renovasjoner. Den største jobben ble startet på begynnelsen av 1990-tallet. Skolen var gammeldags, utslitt og lite appellerende for den gjennomsnittlige ungdom. Penger ble lagt på bordet, og skolen ble utstyrt med enkeltrom for elevene, nye dusjer, klasserom, og fikk samtidig en mer moderne resepsjon.

- Jeg fikk nesten sjokk da jeg for første gang så den nye resepsjonen. Det var veldig moderne, og veldig fint. Ikke som noen andre høyskoler jeg hadde sett, forteller Erling Waldal

Faglinjer og elever Linjer har kommet og forsvunnet ved skolen. Omveltningene har vært store. Allmennfagene ble utvidet, og man kunne i tillegg til norsk, historie og matte, studere håndarbeid og husstell, og for 40 år siden ble det startet en egen journalistikklinje. Den preger fortsatt skolen, og er en populær linje for håpefulle skribenter.

FN-akademiet ble startet i 2004, og Erling Waldal forteller at det var en suksess fra første stund.

- Da linjen ble startet i 2004 var det en sammenslåing av to eksisterende linjer på skolen. ”Internasjonal solidaritet” og ”Språk og Europa” hadde ganske få søkere, og vi slo de sammen til en linje. Det ble en suksess, og vi får alltid flere søkere enn det er plasser ved linjen. Da skolen først ble startet var den en stor overvekt gutter, men dette har nå snudd, og i år er det flere jenter enn gutter ved skolen. Kjønnsbalansen ved skolen har aldri vært stabil, og jeg regner ikke med at den noen gang blir det heller, sier han

Dyktige ansatte Nina Tangnæs Grønvold har vært styreleder ved skolen siden 2003. Hun har opplevd at skolen har vært truet av nedleggelse, for så å blomstre opp igjen.

- Det er et privilegium å få jobbe med AFR. Der er det motivert ungdom som leverer gode resultater. Det har vært store utfordringer ved skolen, og jeg fikk jo i oppdrag å sørge for en nedleggelse av skolen da jeg ble valgt inn i styret. Heldigvis bestemte LO seg for å satse videre, og takket være en flink stab og dyktige ansatte klarte vi å gjøre skolen om til en moderne folkehøyskole med et høyt antall søkere, forteller Grønvold

Hun forteller også at skolen får gode attester, både fra foreldre, lærere og ansatte.

- Heldigvis er Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole nå bygd for å være en skole for framtida, avslutter hun.