Lina Winge

– Herlig!, tenker jeg uten antydning til ironi. Det kalde vannet sniker seg inn i gjennom skjøtepunktene på drakta, til håndledd og nakke. Hodet over vannet og henda under beina i låst sitteposisjon – det er tross alt verst når det går kaldt nedover ryggen.

Det er betryggende å vite at haier går etter lukt og ikke farge, mens jeg ligger og vaker i den blodrøde overlevelsesdrakta. Men jeg hoppa frivillig. Det er vel nettopp derfor jeg kan ta meg friheten til å forestille meg en råkjekk spekkhogger som svingende bryter havflaten bort til meg med et lekende lett :

– How u doin? Og Kystvakten er rett i nærheten. Så langt jeg kan kalkulere er jeg i en av de tryggeste situasjonene jeg noen gang har voert. Alarmen har gått ombord på kystvaktfartøyet KV «Njord», og lettbåten «Springer» har kurs mot meg.

BRUA – HJERNEN

Det er mørkt, oktober og lørdag kveld. Horisonten flimrer, små lyspunkter tegner konturene av land i alt det mørkeblå. Blink, blink, først to, så fire, eller var det seks? Uansett stemmer det ikke. Det skal være jevne intervaller. I mørkets mulm navigerer man ved hjelp av tekniske hjelpemidler som radar, høyfrekvent radio, digitale kart og GPS-lignende utstyr kalt Automatic Identifying System. Et eget samfunn hvor venstre kan kalles både babord og rødt, avhengig av om du bruker maritime eller militære uttrykk. Den svimlende mengden av toppmoderne kommunikasjonsmuligheter er viktig, men man skal ikke skusle av menneskelige evner, i dette tilfellet – godt nattsyn.

UTKIKK

Menig Thomas Holen setter nok engang kikkerten til øynene for å vurdere den grønne okkulterende (blinkende på landspråk) lykta foran på styrbord side, mens førstestyrmann Kjersti Nordahl lener seg over de lyssvake skjermene på kontrollpanelet. Verdier, tall, grafer smelter sammen til hypnotiserende former. For noen er slike matrix-skjermer som en lettlest kokebok. Den kvinnelige styrmannen tar kjappe blikk fra skjerm til skjerm. Hun vurderer. Syn og kart må matche. Slik samarbeider de to, militær og sivil, i kontrollrommet på «KV Njord» om nattens ansvar: å sikre båtens kurs og destinasjon, nærmest mulig, men ute av syne for helgens oppdrag – «Anette».

SAMARBEIDSORGAN

Kystvaktens hovedoppgave er suverenitetshevdelse på norsk territorium. De gjør, blant annet, oppdrag for tollvesenet. Disse kontrollene innebærer å se til at ferdsel, anløp og opphold blir utført i henhold til norske lover. På denne måten fungerer Kystvakten som et nøytralt rapporteringsorgan for norske etater, men hvorfor blir den ikke utnytta som en ressurs for fagbevegelsen?

Kaptein og sjef, Håkon Engevik på KV «Njord» patruljerer den indre delen av sonen til Kystvaktskvadron Sør, fra Stadt til Rørvik. Han ser ingen problemer med et slikt samarbeid:

– Vi kunne ha gjort det, og det blir mer og mer aktuelt ettersom utenlandsk arbeidskraft på norske skip øker.

OPPDRAGET

Det norskregistrerte lastefartøyet «Anette» har denne helgen funnet veien over norskehavet fra Aberdeen, på vei mot Frøya. Antatt ankomst er av mannskapet på kystvaktsfartøyet «KV Njord» kalkulert til 13.00 denne lørdagen. Inspeksjoner kan ikke foretas før skip har lagt til norsk havn, og nettopp derfor vaker kystvaktskipet en tidvis solstrålende lørdags morgen, et sted utenfor kysten av Sør-Trøndelag.

«MONICA»

Sjarken «Monica» er observert i nærheten, og dermed skal også en fiskeriinspeksjon utføres. Fire menn kler seg i oransje fra tå til nakke for å overleve i vannet hvis uhellet skulle være ute. Hvite og gule vernehjelmer topper antrekket der de stiger ombord i den rosa patruljebåten, «Sjøbjørn».

Troppen deler seg. Teknisk offiser Per Ivar Hauge og tredje kommanderende Bård Raunlid hopper ombord på sjarken, mens de to andre uniformene fortsetter videre mot en fritidsbåt med snører ute. Etter inspeksjon av papirer, sikkerhets- og teknisk ustyr, og mengde fisk, samler de seg igjen og setter kursen mot moderskipet med gode rapporter. Alt på stell, og stjerne i boka til både fritids- og yrkesfiskere.

MANN OVER BORD

«Anette» har ikke tenkt seg noe sted. Hun har senket farten betraktelig, og ankomsttid må kalkuleres på nytt. Det er merkelig oppførsel, men de kan ha sine grunner; dårlig vær, venter på los, eller at det er fullt av båter i havna. Kystvakten bruker ventetiden til å gjøre noe fornuftig – som å kaste journalisten overbord: Stående på akterdekk klinger menig Cees Spil’s siste ønskninger i tankene: ”håper det blir kaldt for deg”. Nestkommanderende Jørgen Wallem (NK) holder båtens sideluke åpen for meg som en ekte gentleman mens han instruerer:

– Bare hopp ut og svøm den veien du.

Han veiver høyrearmen elegant mot horisonten.

OG SLIK VAR JEG PÅ HAVET

Jeg blir raskt slept opp i et plastikknett og rullet ombord. Etter at alle kroppsdeler er hektet løs av nettet og jeg ligger flatt på rygg i bunnen av båten, får jeg to kjappe klaps i trynet.

– Er du bevisst? Lurer menig Tony Fjereide høyt.

Mens «Springer» har stødig kurs tilbake mot KV «Njord» ropes det spørrende rund meg om tilstanden min. Jeg er visst ved bevissthet, merker jeg meg lattermildt mens jeg blir båret ombord på hovedskipet. Stroppet fast til en båre og lastet inn i messa. Sanitetspersonalet der konstaterer at jeg er stabil, og derfor slipper temperaturmåleren ført opp i analåpningen. Selv om buksa er gjennomvåt fra midten av lårene og opp i skrittet, kan jeg avkrefte menig Spils håpefulle: – Var det kaldt?

ENDELIG

Like før 02.00 bestemmer NK Wallem å ta kvelden. Som ope- rasjonsleder på oppdrag «Anette» må han være beredt, men da det er antatt at lasteskipet ikke kommer til å gå inn til havna før morgenkvisten, gjelder det å hvile når man kan.

En kjapp halvtime senere bankes det på dører, skipet rører på seg. Seks blåsvarte uniformer er raskt på båtdekket. Det er klart for aksjon. Oppdraget er ren rutine, men selv uten mistanke om noe kriminelt er det viktig å komme overraskende. «Sjøbjørn» vinsjes ned fra hovedskipet og NK styrer. Kurs mot land. Etter at vi entrer synsrekkevidden til de ombord på «Anette» skyves gassen i bånn. «Sjøbjørn» gjør 30 knop med sin tungt uniformerte last – litt saktere enn vanlig maksfart på 35, men langt bedre enn moderskipets 14. Klokka har rundet 03.00 og natta ønsker de som ikke ønsker å bli sett, velkommen. Det gjør «Anette» òg. En landgang dukker opp mens et dempet «welcome» kan spores til skikkelsen under som løfter den opp i posisjon. Kystvakten kan gå på planken, og inspeksjonen kan starte.

SJEKKEN

Kaptein Aleksandr Oliunin fra Litauen stresser rundt mellom lugaren og kontoret sitt. En sertifikatlomme blir funnet fram; Kaptein-, forurensing- og lastesertifikat, tollpass, nasjonalitetsbevis, mannskapsliste og hyrebevis er blant de mange papirer som må stemme. NK tar fatt på papirarbeidet, mens menig Vinje bevitner. Men vent litt, Hyrekontrakt? Ansettelseskontrakt? Er det ikke dette forbundene er på jakt etter når de stikkontrollerer fartøy for å sjekke tilstandene ombord? Papirene som beviser eller motbeviser eventuell sosial dumping på sjøen?

Last og lugarer blir også inspisert og pass vises frem : Litauen, Ukraina, Polen, Russland, hele mannskapet på 5 er av utenlandsk opprinnelse. De som røyker har hver sin kartong, og den polske kokken, Mizgala Jerzy, har kun en åpen flaske vodka nede i byssa. Ingen ulovligheter og papirarbeidet stemmer. «Sjøbjørn» er parat for tilbakefarten, og vi kan vinke farvel til mannskapet som har samlet seg ved rekka.

ANSETTELSESKONTRAKTER

I tollinspeksjoner inngår det å sjekke at utenlandsk mannskap har arbeidstillatelse på norske skip som seiler i norske farvann. Kaptein Engevik ser mulighetene til å samtidig sjekke lønnsforhold:

– I denne sammenheng er det naturlig for oss å sjekke at det også finnes ansettelsesav- tale mellom reder og mannskap. Ofte ligger ansettelsespapirene i sertifikatmappene, så dette kan gå inn som en naturlig del av en kontroll.

Han nevner Sjøfartsdirektoratet som en naturlig rapporteringsvei.

OPPDRAG UTFØRT

Arbeidsøkta som varte både natt og dag er overstått. Neste uke venter nye oppdrag for Kystverket – rekognosering etter nødhavnplasser, men først er det søndag. Frokosten er forskjøvet til lunsjtider, Brann skal spille mot Vålerenga klokka åtte, og før det rekker man både HMS-kurs og skyteøvelse. Ivrige menige monterer en Gunex 12,7 mm på fordekk. 500 patroner skal siktes mot en rosa blåse som ble funnet drivende målløst rundt på havet i forrige uke. Alle ombord må sikres, men viktigst er de fem skytterne – Peat-jakke, anti-flash, hørselvern og ørepropper, splintvest og redningsvest.

En sikkerhetssone er klarert rundt båten for annen trafikk: 150 meter på hver side og 3 000 fot opp til værs. Det starter. Små plask rundt blåsa markerer hvor prosjektilene bryter vannet gang på gang; bang, bang, bang, plask, plask, plask. Forberedelsene tok betraktelig lengre tid enn selve øvelsen. De menige tar fatt på oppryddinga, mens KV «Njord» setter kursen tilbake til der vi starta – Kai 7, Pir 2, Trondheim. Det er kaldt, og det blir fort mørkt. Det er høst.