Jan-Erik Østlie

For om lag to år siden spurte Gyldendal Arbeidsliv Kjell Skjærvø om han ikke kunne skrive ei bok om sosial dumping. Siden han ved årsskiftet gikk ned til en fire dagers arbeidsuke, med svensk arbeidstid på torsdag, var tida kommet til å gjøre noe med bokprosjektet. Skrivingen startet han i februar, og leverte manus i august. Boka heter Sosial dumping fra A til Y, og er ei håndbok for tillitsvalgte på klubb- og foreningsnivå.

– Det kunne vært dumt å la det være, sier Skjærvø nøkternt.

Komplisert tema

Boka er ikke på mer enn 136 sider, men er likevel tettpakket av informasjon. Så kan vi lure på om de tillitsvalgte følger for dårlig med siden ei sånn bok var nødvendig. Skjærvø mener ikke nødvendigvis det, men erkjenner nok at tillitsvalgte kan for lite.

– Sosial dumping er et komplisert tema som det skal mye til om noen har full oversikt over. Jeg har bare forsøkt å gjøre dette tilgjengelig for fagforeningsfolk på deres eget stammespråk sier Skjærvø, som sjøl har lært mye om temaet i skriveprosessen, spesielt om forholdene innenfor Arbeidsmandsforbundets og Transportarbeiderforbundets områder.

Bemanningsbransjen

«Utvidelsen av EØS østover var ei dyptgripende endring i den europeiske kapitalistiske økonomien. I ett slag ga den vestarbeidsgiverne en nærmest ubegrensa adgang til såkalt «lavkostarbeidskraft» fra de nye EØS-statene». Sånn åpner Skjærvø forordet i boka. Han legger ikke skjul på at sosial dumping er et voksende problem, men det viser seg noe ulikt fra bransje til bransje. Bemanningsbransjen er på frammarsj, og problemet er ikke bare underbetaling, men også at midlertidige ansettelser brer om seg. Arbeidere i bemanningsbransjen får ofte ikke betalt mellom oppdragene, noe Skjærvø mener er en form for sosial dumping.

Nå er han spent på om erfaringene etter allmenngjøringsforskrift i renholdsbransjen blir de samme som da bygningsbransjen allmenngjorde sine tariffavtaler. I bygningsbransjen førte dette til en voldsom interesse hos de øst-europeiske arbeiderne for å fagorganisere seg.

– De fikk rettigheter som de ikke hadde hatt tidligere, forteller Skjærvø.

Fins alternativer

Spørsmålet er hva vi skal gjøre med problemet sosial dumping, og om det er mulig å bli kvitt dette en gang for alle.

– Så lenge det er utenlandske arbeidere som er villige til å jobbe for disse lønningene, er det ikke mulig å kvitte seg med problemet. De må slutte å akseptere dette, mener han, vel vitende om at de fleste ikke veit noe om lønns- og arbeidsvilkår i Norge når de kommer hit. Etter hvert lærer de imidlertid hvordan det hele henger sammen. Og Skjærvø ønsker på ingen måte å moralisere.

– Vi trenger ikke forklare dem at sosial dumping ikke er bra, de skjønner dette utmerket godt sjøl. Det vi heller kan bidra med er å fortelle dem hvilke handlingsalternativer og rettigheter de har. Et reelt dilemma er imidlertid at mange av dem er redde for å miste jobben om de krever anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Men i ni av ti tilfeller velger de det vi råder dem til.

– Hva syns de utenlandske arbeiderne om nivået på fagforeningskontingenten?

– En del lar nok være å organisere seg fordi de syns den er for høy. En del som er medlemmer reagerer mer på at de syns vi er for sløsaktige.

Mangler arbeiderbevegelseshistorie

En annen utfordring, som Skjærvø mener de tillitsvalgte ofte glemmer, er at brorparten av de øst-europeiske arbeiderne ikke har peiling på hva en fagforening er for noe eller at de tror dette bare er for norske arbeidere.

– Mentaliteten deres er annerledes. Idéen om å stå sammen er ganske fremmed for dem. De mangler da også 50 år med arbeiderbevegelseshistorie, mener han.

Skjærvø tror ikke det er mulig å bekjempe sosial dumping særlig effektivt uten å få med de utenlandske arbeiderne.

– Burde ikke boka da lagt mer vekt på overbevisningens kunst?

– Jeg bruker jo litt av forordet til dette, men det er samtidig viktig at boka er såpass kort som den er. Min tanke er at den skal være lett tilgjengelig.

Påvirker arbeidsplassene

Skjærvø mener også at om ikke østutvidelsen av EØS i 2004 hadde skjedd, ville bygningsarbeiderlønna ligget langt høyere enn den ligger i dag. Samtidig ville bruken av midlertidig ansatte vært mye mindre utbredt. Så arbeidsinnvandringen har åpenbart betydning for norske arbeidere og arbeidsplasser. Da finanskrisa slo inn for fullt i 2008, måtte ifølge Skjærvø mange bygningsarbeidere gå hjem, både innenlandske og utenlandske. Og etter østutvidelsen ble mange private håndverksbedrifter i Norge nesten borte over natta.

Trenger mer ressurser

Skjærvø forteller om mange arbeidsgivere som er enige om at utenlandske arbeidere skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår, men at NHOs offisielle syn egentlig er at de vil ha sosial dumping.

– Gjør den norske fagbevegelsen godt nok arbeid mot sosial dumping?

– Fagbevegelsen i Norge, inkludert LO, har møtt øst-europeerne på en ordentlig måte. Det jeg syns LO kunne gjort bedre er å tilrettelegge for at de i større grad fagorganiserer seg. Vi bør alltid spørre oss sjøl om vi har gjort det som trengs for at de skal ha mulighet for å organisere seg. Med denne boka har jeg forsøkt å gi et bidrag. Det skal ikke stå på at de tillitsvalgte ikke har de verktøyene de trenger.

– Siden arbeidsinnvandringen fra øst neppe vil avta med årene trenger vi kanskje flere tillitsvalgte som jobber med dette også?

– Ja, arbeidet med sosial dumping krever større ressurser fra fagbevegelsen enn det vi har i dag. Dessuten trenger vi mer språkkompetanse. Vi får henvendelser fra sør til nord i landet, så behovet er stort, sier Kjell Skjærvø.