Verktøykasse om sosial dumping
– Det er opptil fagbevegelsen i Norge, ikke Arbeidstilsynet eller myndighetene, å sørge for at utenlandske arbeidere slutter å jobbe under uakseptable lønns- og arbeidsvilkår, sier Kjell Skjærvø, ombud i Oslo Bygningsarbeiderforening.
For om lag to år siden spurte Gyldendal Arbeidsliv Kjell Skjærvø om han ikke kunne skrive ei bok om sosial dumping. Siden han ved årsskiftet gikk ned til en fire dagers arbeidsuke, med svensk arbeidstid på torsdag, var tida kommet til å gjøre noe med bokprosjektet. Skrivingen startet han i februar, og leverte manus i august. Boka heter Sosial dumping fra A til Y, og er ei håndbok for tillitsvalgte på klubb- og foreningsnivå.
– Det kunne vært dumt å la det være, sier Skjærvø nøkternt.
Komplisert tema
Boka er ikke på mer enn 136 sider, men er likevel tettpakket av informasjon. Så kan vi lure på om de tillitsvalgte følger for dårlig med siden ei sånn bok var nødvendig. Skjærvø mener ikke nødvendigvis det, men erkjenner nok at tillitsvalgte kan for lite.
– Sosial dumping er et komplisert tema som det skal mye til om noen har full oversikt over. Jeg har bare forsøkt å gjøre dette tilgjengelig for fagforeningsfolk på deres eget stammespråk sier Skjærvø, som sjøl har lært mye om temaet i skriveprosessen, spesielt om forholdene innenfor Arbeidsmandsforbundets og Transportarbeiderforbundets områder.
Bemanningsbransjen
«Utvidelsen av EØS østover var ei dyptgripende endring i den europeiske kapitalistiske økonomien. I ett slag ga den vestarbeidsgiverne en nærmest ubegrensa adgang til såkalt «lavkostarbeidskraft» fra de nye EØS-statene». Sånn åpner Skjærvø forordet i boka. Han legger ikke skjul på at sosial dumping er et voksende problem, men det viser seg noe ulikt fra bransje til bransje. Bemanningsbransjen er på frammarsj, og problemet er ikke bare underbetaling, men også at midlertidige ansettelser brer om seg. Arbeidere i bemanningsbransjen får ofte ikke betalt mellom oppdragene, noe Skjærvø mener er en form for sosial dumping.
Nå er han spent på om erfaringene etter allmenngjøringsforskrift i renholdsbransjen blir de samme som da bygningsbransjen allmenngjorde sine tariffavtaler. I bygningsbransjen førte dette til en voldsom interesse hos de øst-europeiske arbeiderne for å fagorganisere seg.
– De fikk rettigheter som de ikke hadde hatt tidligere, forteller Skjærvø.
Fins alternativer
Spørsmålet er hva vi skal gjøre med problemet sosial dumping, og om det er mulig å bli kvitt dette en gang for alle.
– Så lenge det er utenlandske arbeidere som er villige til å jobbe for disse lønningene, er det ikke mulig å kvitte seg med problemet. De må slutte å akseptere dette, mener han, vel vitende om at de fleste ikke veit noe om lønns- og arbeidsvilkår i Norge når de kommer hit. Etter hvert lærer de imidlertid hvordan det hele henger sammen. Og Skjærvø ønsker på ingen måte å moralisere.
– Vi trenger ikke forklare dem at sosial dumping ikke er bra, de skjønner dette utmerket godt sjøl. Det vi heller kan bidra med er å fortelle dem hvilke handlingsalternativer og rettigheter de har. Et reelt dilemma er imidlertid at mange av dem er redde for å miste jobben om de krever anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Men i ni av ti tilfeller velger de det vi råder dem til.
– Hva syns de utenlandske arbeiderne om nivået på fagforeningskontingenten?
– En del lar nok være å organisere seg fordi de syns den er for høy. En del som er medlemmer reagerer mer på at de syns vi er for sløsaktige.
Mangler arbeiderbevegelseshistorie
En annen utfordring, som Skjærvø mener de tillitsvalgte ofte glemmer, er at brorparten av de øst-europeiske arbeiderne ikke har peiling på hva en fagforening er for noe eller at de tror dette bare er for norske arbeidere.
– Mentaliteten deres er annerledes. Idéen om å stå sammen er ganske fremmed for dem. De mangler da også 50 år med arbeiderbevegelseshistorie, mener han.
Skjærvø tror ikke det er mulig å bekjempe sosial dumping særlig effektivt uten å få med de utenlandske arbeiderne.
– Burde ikke boka da lagt mer vekt på overbevisningens kunst?
– Jeg bruker jo litt av forordet til dette, men det er samtidig viktig at boka er såpass kort som den er. Min tanke er at den skal være lett tilgjengelig.
Påvirker arbeidsplassene
Skjærvø mener også at om ikke østutvidelsen av EØS i 2004 hadde skjedd, ville bygningsarbeiderlønna ligget langt høyere enn den ligger i dag. Samtidig ville bruken av midlertidig ansatte vært mye mindre utbredt. Så arbeidsinnvandringen har åpenbart betydning for norske arbeidere og arbeidsplasser. Da finanskrisa slo inn for fullt i 2008, måtte ifølge Skjærvø mange bygningsarbeidere gå hjem, både innenlandske og utenlandske. Og etter østutvidelsen ble mange private håndverksbedrifter i Norge nesten borte over natta.
Trenger mer ressurser
Skjærvø forteller om mange arbeidsgivere som er enige om at utenlandske arbeidere skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår, men at NHOs offisielle syn egentlig er at de vil ha sosial dumping.
– Gjør den norske fagbevegelsen godt nok arbeid mot sosial dumping?
– Fagbevegelsen i Norge, inkludert LO, har møtt øst-europeerne på en ordentlig måte. Det jeg syns LO kunne gjort bedre er å tilrettelegge for at de i større grad fagorganiserer seg. Vi bør alltid spørre oss sjøl om vi har gjort det som trengs for at de skal ha mulighet for å organisere seg. Med denne boka har jeg forsøkt å gi et bidrag. Det skal ikke stå på at de tillitsvalgte ikke har de verktøyene de trenger.
– Siden arbeidsinnvandringen fra øst neppe vil avta med årene trenger vi kanskje flere tillitsvalgte som jobber med dette også?
– Ja, arbeidet med sosial dumping krever større ressurser fra fagbevegelsen enn det vi har i dag. Dessuten trenger vi mer språkkompetanse. Vi får henvendelser fra sør til nord i landet, så behovet er stort, sier Kjell Skjærvø.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer