JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Best med allmenngjøring

Tiltakene mot sosial dumping har hatt en positiv virkning. Dette gjelder særlig i bransjer der tarifflønna er allmenngjort. Der er reguleringer og kontroll kraftig skjerpet.

stig.christensen@lomedia.no

Slik konkluderer en Fafo-rapport som evaluerer regjeringens tiltak mot sosial dumping. Den ble lagt fram i Fafos lokaler i Oslo i dag. I bransjer som ikke er dekket av allmenngjøringsordningen, og som dessuten har betydelig arbeidsinnvandring og stor gjennomtrekk, har tiltakene virket i langt mindre grad.

«Så lenge allmenngjøringsordningen ikke benyttes, og myndighetene ikke har supplerende virkemidler for å fastsette minstelønninger, er det en betydelig risiko for lavlønnskonkurranse og lønnsdumping..», heter det i rapporten, som er skrevet av seks Fafo-forskere. Til dette repliserte en NHO-representant på møtet; hvorfor kan man ikke da innføre minstelønn? Han ville vite hva forskerne mente om det. Det samme spørsmål stiller advokat i Virke, Malin Smit i Dagsavisen i dag: Hvorfor ikke utrede en nasjonal minstelønn.

Fare for forvitring

Det var Line Eldring og Anne Mette Ødegård som la fram rapporten fra Fafos side for en stor forsamling interesserte, blant dem en rekke tillitsvalgte på ulike nivåer i LO. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm kommenterte og sa at arbeidet mot sosial dumping er et langsiktig arbeid, og:

– Arbeidet mot sosial dumping kan ikke overvurderes. Det er fare for en forvitring av den norske velferdsmodellen. Bjurstrøm la til at vi ikke kan kontrollere oss ut av problematikken og at man derfor må ta andre virkemidler i bruk. Ett av dem var regionale verneombud. Et annet var høyest mulig organisasjonsgrad, noe fagbevegelsen er hjertens enig i.

Ministeren var også helt åpen for forslag om hvordan myndighetene kan bidra til en høyere organisasjonsprosent.

LAST NED: Rapporten Evaluering av tiltak mot sosial dumping (pdf)

Hun fikk støtte av Fellesforbundets Steinar Krogstad i at Arbeidstilsynet alene ikke kan løse alle problemer. Krogstad fokuserte på språkopplæring for utenlandske arbeidere. Bjurstrøm hadde forståelse for det, og ville ha med seg partene i arbeidslivet. Blant annet ville hun ha med arbeidsgiverne på å betale, for «språkopplæring er ganske dyrt».

Et krafttak

Forskerne mener regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping har vært et krafttak. De har ikke funnet noen tilsvarende tiltakspakker i andre europeiske land, til tross for at EU-utvidelsen har skapt store utfordringer i vesteuropeiske arbeidsmarkeder.

Man mener dermed at regjeringen har imøtekommet fagbevegelsens, og deler av arbeidsgiversidens, uro over utviklingen. Selv om begrepet «sosial dumping» ikke har vært entydig, mener forskerne at det har vært et velfungerende grep av regjeringen å bruke begrepet som utgangspunkt for handlingsplanene.

Tre hovedkategorier

Forskerne deler tiltakene inn i tre hovedkategorier, nemlig regulering, kontroll og informasjon. Et svært viktig poeng er at de utgjør deler av en tiltakskjede. Nye lover og forskrifter må håndheves, samtidig som målgruppen må få god informasjon.

Uten satsingen på økt tilsyn og kontroll ville antakelig en del av reguleringene framstått som symbolpolitikk, ifølge forskerne.

Hanne Bjurstrøm leste rapporten slik at regelverket stort sett er på plass. Spørsmålet er om det overholdes. Her så hun store utfordringer, og ville ha partene aktiv med på denne oppgaven. Hun ga uttrykk for at problemene med sosial dumping er underkommunisert i mange miljøer, men ikke i den forsamlingen som var til stede da Fafo-rapporten ble lagt fram.

Vikarbyråer undergraver

Boye Ullmann fra Fellesforbundet i Oslo viste til den sterke veksten blant bemanningsbyråer og vikarbyråer:

– Disse arbeiderne tør ikke eller vil ikke organisere seg, hevdet han.

Line Eldring var klar over problemet, men mente man hadde klart å organisere en god del av dem, og at gruppa var «organiserbar». Også Bjurstrøm var bekymret for den sterke veksten i vikarbyråene. Hun nevnte også at det fantes underleverandører av «rar karakter».

Ministeren ville ta med seg alle innspill i det videre arbeidet, og nevnte at hun nå har tre dokumenter å arbeide videre med. Ved siden av dagens Fafo-rapport var det arbeidslivsmeldingen som kom for ikke så lenge siden og et dokument om sosial dumping i offentlig sektor.

Evalueringsrapporten sier mye godt om Arbeidstilsynet, blant annet at de innen bygg og industri hadde 6000 tilsyn fra 2006 til 2010, mere enn målsettingen. På den mer problematiske siden kommer vanskene med prioritering, samtidig som man har behov for å styrke spisskompetansen.

Arbeidsgiverne var i hovedsak fornøyd med at det var utført tilsyn. Et annet funn i rapporten er at det er lite samarbeid mellom Arbeidstilsynet og lokale tillitsvalgte, mens det fungerer bedre på regionalt og sentralt nivå. Forskerne mener det er et betydelig forbedringspotensiale på dette området.

Annonse
Annonse