Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Statsministeren forsikret om at full lønn under sykdom fortsatt gjelder, men vil ha fagbevegelsen med på å få fraværet ned. Forrige gang sykelønna var oppe til revisjon endte det med storm i kastene for regjeringen. Nå går dialogen inn i smulere farvann.

Fra snakket om at Jan Davidsen kom med en krigserklæring mot regjeringen i går og Dagsavisens oppslag «Får juling av fagbevegelsen», var tonen en helt annen da Jens Stoltenberg og Jan Davidsen skilte lag utpå formiddagen i dag.

Alle husker TV-bildene med Gerd-Liv Vallas tydelige kroppsspråk etter at Bjarne Håkon Hanssen hadde lagt fram et revidert forslag til sykelønnsordning i 2006. Denne høsten har statsminister Jens Stoltenberg vært ute med en prøveballong der han blant annet har trukket fram svenske ordninger om sykmelding, med sterkere kontroll og en gitt lengde på sykefraværet ut fra hvilken diagnose den syke har.

På pressekonferansen etter foredraget, spurte vi han om de svenske ordningene ikke lenger er aktuelle etter den krasse reaksjon som kom fra fagbevegelsen etter kartellkonferansen på Gol. Sentrale og lokale tillitsvalgte har stått fram på rekke og rad og tatt avstand fra tankene om mer press på syke arbeidstakere. Jan Davidsen gikk ut i et sterkt forsvar for sykelønnsordningen på landsmøtet i går, samtidig som seks lokale LO-ledere sto fram i Klassekampen og truet med politisk streik mot en svekket ordning.

Stoltenberg påpekte i sitt svar at han ikke hadde lagt fram forsalg om svenske ordninger, men at man vil se på hvilke ordninger man har i andre land, for eksempel Sverige og Danmark. Samtidig kom han med helt klare forsikringer på landsmøtet om at full lønn under sykdom vil gjelde i fortsettelsen. I sin tale i dag nevnte han ikke de svenske ordningene med et ord. Statsministerens opptreden på landsmøtet er i seg selv en studie verdt.

Først hyllet han salen grenseløst. Han fortalte delegatene at de var representanter for noe av det beste vi har i Norge, nemlig velferdsstaten.

– Dere bygger velferdsstaten, sa han, og la til: «Dere er valgt, jeg er valgt. Det må vi huske på». Altså felles identitet. Så skrøt han litt av at Fagforbundet har mange medlemmer, og at de har et stort flertall kvinner. Deretter snakket han direkte til Jan Davidsen, «en klippe», en tillitsvalgt, ja «selve tillitsmannen i norsk arbeiderbevegelse».

– Jan har alltid vært der for meg, sa han, og «det er bedre å ha han innenfor enn utenfor sentralstyret».

Som om ikke det var nok, la han til: «Jan Davidsen er for meg personifiseringen av det faglig-politiske samarbeidet. Jeg takker han for innsatsen», for så å skynde seg å legge til at dette ikke var noen avskjedstale. Etter at han var ferdig med hyllesten, gikk han over til flere takksigelser, der valgseieren sto sentralt:

–Dere var viktige for å sikre den rødgrønne valgseieren. Dere var over alt, sa han henvendt til de mange hundre i salen, og la til: «Det var en formidabel mobilisering som sikret valgseieren».

Fellesskap kan være betegnelsen på neste bolk. Statsministeren er, i likhet med Fagforbundets medlemmer, for fellesskapstanken. Han tror på fellesskapet som ide og han tror på de små og store fellesskapene. Deretter var det kommunesektoren, som har vært gjenstand for en formidabel utbygging.

–Men det kan ikke bli en like stor økning i fortsettelsen, sa statsministeren, som ville ha med seg fagbevegelsen på å organisere bedre.

Så var han klar for sykelønna, til litt kremting og latter i salen. Nå skulle det komme, men kanskje ikke slik mange hadde ventet. Han visste hvor han var, og det aller meste kunne vært sagt av forbundsleder Jan Davidsen.

Det første Stoltenberg slo fast var at «vi har og skal ha full lønn under sykdom». Så la han til at Norge har høyt sykefravær, fordi vi har mange i jobb. Det at de som ikke er 100 prosent på topp, rent helsemessig, også er i arbeid, medfører høyere sykefravær. Statsministeren ville heller ha høy sysselsetting og høyt sykefravær enn lav sysselsetting og lavt sykefravær.

Men så la han til at det høye sykefraværet ikke bare kan forklares med høy sysselsetting. Det har gått ganske kraftig opp, og «vi må sette oss ned og se hva som skjer».

Hvem kan være uenig i det? I hvert fall ikke Jan Davidsen. Heller ikke LO. Ifølge Stoltenberg er problemet sammensatt, og han ville komme fram til bedre forståelse av sykefraværet i god dialog med partene.

Han fortalte at det er langtidsfraværet som øker, og at det ofte er starten på en varig utstøting fra arbeidslivet. Akkurat som legene Ebba Wergeland eller Steinar Westin ville sagt det. Eller en tillitsvalgt.

Ifølge statsministeren har sykefraværet økt med 10 prosent per sysselsatt. Det ville han gjøre noe med, og hvem vil ikke gjøre noe med det? Og så avsluttet han, før han bygde en bro over til emnet biodiesel, med følgende kraftsalve: «Vi vil redusere sykefraværet på en solidarisk måte». Det var vanskelig å være uenig, men på grunn av forspillet til denne seansen var applausen noe forsiktig.

Så gikk en statsminister i storform over til å snakke om biodiesel på en saklig og overbevisende måte. Han ville at forurenser skulle betale, og han ville ha mer miljøvennlig biodrivstoff, noe som ble møtt med nølende applaus.

Etter en tung seanse om biodrivstoff, avsluttet han med å lansere et utvalg som skulle se på utstøting og sykefravær i helse- og sosialsektoren, et gammelt krav fra Fagforbundet, la statsministeren til.

Helt på tampen minnet han om regjeringens krisebekjempelse, et stjernenummer nå som tidligere.

– Offentlig sektor i seg selv er viktig for å takle finanskrisen, sa han, og la til: «Selv ikke markedet kan styres av markedet. Også markedet trenger at vi har en sterk offentlig sektor».

Slutt og stående applaus.

Deretter gikk Jan Davidsen opp og takket for en flott og inspirerende tale til landsmøtet. Dialogen var på plass igjen. Forbundslederen sa at sykefravær var spørsmål om retten til god helse, og han var med på å diskutere «alle mulige løsninger» for å få til det.

Dermed var den store konfrontasjonen om sykelønn lagt fullstendig død. Noen få kritiske kommentarer var det under veis. Trond Helland fra Rogaland sa at «vi i salen er kritiske venner av regjeringen», og statsministeren svarte at det er kritiske venner han vil ha.

I sin oppsummering sa Jens Stoltenberg at det er høyt sykefravær i deler av offentlig sektor, og at «det må være noe med sektoren, ikke med moralen». Igjen som en representant for fagbevegelsen skulle ha sagt det.

På pressekonferansen sa han at det nå er dialogen som er viktig, og når det gjelder sykefravær har vi en god dialog i gang. Jan Davidsen sa seg enig og at salen var fornøyd med Jens:

– Vi er enige om prosessen, sa personifiseringen av det faglig-politiske samarbeidet. Og Jens supplerte:

– Vi er enige om målet, full lønn under sykdom, men vi vil ha ned sykefraværet.