JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Ansatte ofre for kikking

Arbeidsgiverforeningen Spekter reagerer kraftig på at hvem som helst kan be om innsyn i offentlig ansattes lønn og andre personopplysninger.

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Det er vanskelig å se at hensynet til åpenhet skal veie tyngre enn den enkeltes krav på personvern. Retten til innsyn i lønnsopplysninger og personopplysninger bærer i større grad preg av kontroll med og overvåking av enkeltindivider enn med virksomheten, sier viseadministrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Ifølge offentlighetsloven, eller offentleglova som den nå offisielt heter, kan allmennheten be om innsyn i både lønnsforhold og andre opplysninger om offentlig ansatte, blant annet medlemskap i fagforeninger.

Spekter har sendt et brev til Justisdepartementet der det bes om en grundig vurdering av forholdet mellom personopplysningsloven og offentleglova. Ønsket er en endring i lovverket som innebærer en styrking av personvernet.

Kikking

– Vi kan ikke se at hensynet til åpenhet og kontroll med forvaltningen tilsier at allmennheten skal få rett til innsyn i individuelle lønnsopplysninger eller andre personopplysninger. 800.000 offentlig ansatte har ikke rettsvern mot kikking, slår Bratten fast.

De nye mulighetene som i dag finnes for enkelt å kunne samle inn og bearbeide store mengder med informasjon aktualiserer en slik avklaring, mener hun.

– Det er jo et paradoks at regjeringen har strammet inn muligheten for anonyme søk i offentlige skattelister. Samtidig kan man helt anonymt kreve innsyn i detaljerte opplysninger om lønn og andre forhold for ansatte i virksomheter som er omfattet av offentleglova. Det at man anonymt kan be om innsyn, gjør dette ekstra ille. Man kan ikke vite hvem som sitter med informasjon om deg. Det kan være alt fra nysgjerrige naboer til kriminelle, sier Bratten.

Stortinget vedtok i forrige uke å endre offentleglova slik at fødselsnummer og lønnsslipper, men ikke bruttolønn, kan unntas fra offentlighet.

– Vi registrerer at regjeringen har fremmet en hastesak som heller ikke har vært på høring. Vi savner en grundigere vurdering og gjennomgang av forholdet mellom personopplysningsloven og offentleglova, understreker Bratten.

– Uheldige skiller

Lovens virkeområde ble utvidet i 2006. Også virksomheter som det offentlige har dominans i gjennom eierandel eller utnevning av styremedlemmer, ble omfattet av loven. Dette har ifølge Bratten ført til kunstige og uheldige skiller mellom virksomhetene innenfor og utenfor loven.

– For eksempel kan TV 2 skaffe seg en fordel i konkurransen med NRK ved at de kan skaffe innsyn i hva enkeltindivider i NRK tjener. Det samme gjelder for Oslo Lufthavn Gardermoen som konkurrerer med flyplassene Torp og Rygge, sier Bratten

– Så langt har det hovedsakelig vært bedt om innsyn i lønnsopplysninger. Vi ser imidlertid at det også kan bli krevd andre opplysninger som enkelt kan skaffes ut fra personaldatabasene, som for eksempel fagforeningstilhørighet. Slike opplysninger kan normalt ikke unntas fra offentlighet, heter det i brevet til Justisdepartementet.

Disse opplysningene er registrert for at arbeidsgiver skal kunne oppfylle plikten til å trekke fagforeningskontingent, og avgitt av organisasjonene for dette formålet.

Paradoks

– Arbeidsmiljøloven oppstiller ellers forbud mot at arbeidsgiver innhenter opplysninger om noens fagforeningstilhørighet ved ansettelse, og for ansatte i bedrifter som ikke er omfattet av offentleglova er dette en sensitiv personopplysning. Det er et paradoks at hvem som helst uten begrunnelse kan kreve innsyn i fagforeningstilhørighet for ansatte i bedrifter omfattet av loven, mener Spekter.

Etter Spekters syn vil hensynet til åpenhet være ivaretatt dersom offentligheten fikk innsyn i virksomhetens totale lønnskostnader og antall årsverk, eventuelt fordelt på kjønn, stilling og avdeling, samt innsyn i lønn for enkelte lederstillinger. (ANB)

Offentleglova (tidligere offentlighetsloven) av 2006 gjelder i utgangspunktet virksomhet underlagt offentlige forvaltningsorganer og etablerer en utstrakt plikt for forvaltningen til å gjøre sine dokumenter offentlig tilgjengelige. Loven trådte i kraft i 2009, og anses som en av grunnpilarene i det norske demokratiet.

Loven deler – på samme måte som offentlighetsloven av 1970 – opplysninger i tre grupper: (1) opplysninger som skal unntas fra innsyn (på grunn av taushetsplikt), (2) opplysninger som kan unntas fra innsyn og (3) opplysninger som ikke kan unntas fra innsyn. For gruppe 2 er det viktig å være oppmerksom på prinsippet om meroffentlighet: Forvaltningen skal vurdere å gi helt eller delvis innsyn selv om opplysningene faller inn under en gruppe som det er adgang til å unnta fra innsyn.

Muligheten til å gjøre unntak fra innsyn er også innskrenket siden 2006. Avslag på innsyn skal dessuten alltid begrunnes. (Kilde: Lovdata/Wikipedia/ANB)

Annonse

Flere saker

Annonse

Loven deler – på samme måte som offentlighetsloven av 1970 – opplysninger i tre grupper: (1) opplysninger som skal unntas fra innsyn (på grunn av taushetsplikt), (2) opplysninger som kan unntas fra innsyn og (3) opplysninger som ikke kan unntas fra innsyn. For gruppe 2 er det viktig å være oppmerksom på prinsippet om meroffentlighet: Forvaltningen skal vurdere å gi helt eller delvis innsyn selv om opplysningene faller inn under en gruppe som det er adgang til å unnta fra innsyn.

Muligheten til å gjøre unntak fra innsyn er også innskrenket siden 2006. Avslag på innsyn skal dessuten alltid begrunnes. (Kilde: Lovdata/Wikipedia/ANB)