Fredag fikk statssekretær Robin Kåss (Ap) overrakt utvalgets innstilling av utvalgets leder Hans Petter Aarseth fra Helsedirektoratet.

Dagens transplantasjonslov er snar 40 år gammel, og regjeringen oppnevnte i fjor utvalget for å gjennomgå dagens regler om transplantasjon og obduksjon.

Utvalget foreslår å dele loven opp i to, noe Aarseth begrunner med at den dekker to helt forskjellig virksomheter.

Det foreslås blant annet at helsepersonell kan ta avgjørelsen om donasjon for pårørende.

– Vi tror det kan være et tungt ansvar å tvinges til å ta et standpunkt og vil derfor heller gi pårørende mulighet til å la legen ta en avgjørelse etter diskusjon med familien, sier Aarseth.

– Men de pårørende vil alltid ha siste ordet.

– Les også: Vil ikke stenge sædbanker

Det foreslås også at det skal kunne gis anledning til å fortsette behandlingen av en pasient der livet ikke står til å redde, for å holde organene intakt til donasjon.

En del helsepersonell mener dette kan være problematisk og uetisk, fordi man aldri skal behandle en pasient for annet formål enn å hjelpe den enkelte pasient.

– Ved å ta et organ fra et menneske, gjøres dette mennesket til et virkemiddel, noe som er helt nødvendig. Og da mener vi at det er viktig å kunne si i loven at den type behandling, med tanke på at vi kan redde organene, er lovlig. Men det må skje innenfor etiske rammer, sier Aarseth.

Vil fjerne godkjenning

Utvalget foreslår også å fjerne godkjenningen fra de 28 sykehusene som har status som donorsykehus.

I dag er det ingen oppfølging som sikrer at systemet fungerer som det skal. Det stilles heller ingen krav til hva disse sykehusene skal ha av kompetanse eller hva slags personell eller prosedyrer de skal ha.

– Derfor foreslår vi å ta bort godkjennelsesordningen og heller gi ansvaret til de forskjellige regionsykehusene, sier utvalgslederen.

Hvordan sykehuset løser dette får være opp til foretaket, så lenge det er forsvarlig, etisk og godt.

Vil ha flere obduksjoner

Når det gjelder obduksjonsloven har utvalget foreslått en formålsparagraf, som sier hvorfor det er viktig å gjøre obduksjoner.

– Undersøkelser viser at når man foretar obduksjoner så finner man ofte ut at det ikke feilte pasienten det man først trodde. Og man kan finne at den behandlingen som ble gitt, ikke var riktig.

I dag foretas det, ifølge Aarseth, nesten ikke obduksjoner, noe som medfører at vi går glipp av de læringspunktene. Derfor må det tas noen grep for å få antall obduksjoner opp på et forsvarlig nivå, mener han.

Høringsutkastet går ut i januar. Deretter er det minimum tre måneders høringsfrist. (ANB-NTB)