Av Ole Martin Larsen

Klimagjeld er et ord som høres ofte på klimatoppmøtet. Det er bare å lære det: Klimagjeld.

Mennesker i Asia, Afrika, Sør-Amerika og en mengde øystater i Stillehavet lider allerede voldsomt under klimaforandringene. Tørke når det burde regne, regn når det burde være tørkeperioder, voldsomme orkaner, oversvømmelser, mangel på drikkevann på grunn av isbreer som smelter og forsvinner.

Budskap drukner Budskapet de har med til klimatoppmøtet har lett for å drukne i teknikaliteter om kvoter, kvotehandel og hvem som skal betale regninga. Men her er det i kortfattet form:

Vesten står i massiv gjeld til fattige land på den sørlige halvkula. Vårt hemningsløse forbruk av fossil energi har skapt en situasjon som de må lide under, i form av stigende utgifter til gjenhusing og nødhjelp. Det eneste rettferdige er om vi betaler gjelda gjennom å skjære massivt ned på våre klimautslipp mens vi hjelper dem tilbake til et normalt liv.

Utsatte urfolk Særlig utsatt er de mange forskjellige urfolkene, de som lever i tettest samklang med naturen: Inuitter, indianere, nomader osv. I tillegg til alle de andre problemene klimaforandringer gir dem, er de også ofre for egne regjeringer som bruker situasjonen til å kreve at de legger om sine urgamle livsformer.

Massevis av urfolk er til stede i København. Både på det offisielle klimatoppmøtet i Bella Center, i Bunnmøtet på Christiania og på det folkelige klimatoppmøtet i DGI-byen.

Etiopias høyfjell Sistnevnte er et surrende kaos av språk og hudfarger fra hele verden, med anslått 10 000 besøkende om dagen. I vrimmelen møter jeg Shagre Shano Shale, en landsbyeldste og høvding fra Gumo Gola-folket. Det er et fjellfolk som består av 12 stammer og 1,3 millioner mennesker i Etiopias høyfjell.

Via en engelsktalende tolk beskriver han en skremmende virkelighet.

Shale forteller at det hersker en dyp overbevisning i Gumo Gola-folket om at de har sviktet sine plikter til å utføre urgamle ritualer. Derfor straffer gudene dem.

Her er en engelskpråklig hjemmeside for urfolkenes budskap

Ingen ting stemmer - Før hang alt sammen. Vi sådde og høstet plantene vår ut fra hvilke som trives med regn og tørke. Så gikk alt i stykker - ingen ting stemmer mer. Alt er blitt uforutsigbart, sier han og viser til et gammelt ordspråk:

"Oksen får ikke kalver, og det regner aldri i tørketida".

- Men nå regner det i tørketida, mens det er tørt i regntida. Før hadde vi et fast, årlig rituale der vi slaktet og begravet den feiteste sauen, for at jorda skulle beskytte saueflokken mot hyener. I dag er ritualene og troen på de åndelige kreftene erstattet av angst og mistro. Ingen bryr seg lenger om jorda, om de eldre, om fortida, alt det som holdt oss sammen. Alt er kaos.

Budbringer Shale forteller at stammen tidligere utpekte ham, da en inuitstamme inviterte en representant til en klimakonferanse i Alaska. Her fikk han høre om problemene andre steder i verden og om alle løftene som er gitt om å redde klimaet, og brakte dette videre til stammen.

Han tør ikke å tro ordentlig på at klimaforandringene kommer utefra. Men nå er han i København for å høre om løftene som er gitt, er noe verd, og hva verdenssamfunnet har tenkt seg.

- Stammens eldste har utpekt meg til å finne ut hva som er sant. Men det hersker en veldig sterk tro i vårt samfunn på at det er vi som har sviktet. Mange forbanner til og med de gamle ritualene våre, sier han.

En mann som sitter i nærheten følger nysgjerrig med i samtalen. Han viser seg å forstå alt Shale sier og begynner å blande seg i samtalen når han ikke synes tolkens evner strekker til. Walde Gossa Tadesse er også høvding, fra en annen gren av Gumo Gola-folket. Han ble i likhet med Shale tidligere utpekt av stammen sin til å reise ut i verden og finne en forklaring på de store forandringene.

Pengestøtte Nå jobber han for et amerikansk fond som reiser penger til støtte for urfolk over hele verden. De er presset av klimaforandringene på flere måter, ikke minst kulturelt.

- For eksempel har den etiopiske kirken utnyttet klimakrisen til brutalt å ta avstand fra de gamle stammeritualene. Vi står overfor en kulturell og politisk nedsmelting, der Vestens arroganse smitter over på våre egne stater.

Andreklasses - Man forstår ikke urfolkenes krise - vi blir regnet som andreklasses borgere, litt bedre enn dyr. Akkurat som de afrikanske slavene i Amerika i sin tid ble sammenlignet med dyr - man kunne kanskje også sammenligne med forholdet mellom overklassen og underklassen i de såkalt siviliserte landene.

Tadesse forteller at urfolkene er kommet med en felles apell til toppmøtedeltakerne i København:

Kunnskap om harmoni - Ta lærdom av den samlede visdommen fra de flere hundre millioner menneskene som lever etter urgamle tradisjoner. Bare språkene våre rommer en enorm kunnskap om forholdet mellom mennesket og trærne, plantene, dyrene og naturen generelt. Kunnskapen kan brukes til å gjenopprette harmonien. Da kan gigantiske ressurser gjøres tilgjengelige. Lær av vår respekt for naturen - ikke fordi naturen er pen, men fordi respekten bygger på forståelse.

- Folk over alt i vesten har slått inn på en feil vei de siste århundrene og sviktet våre plikter overfor den jorda som gir oss mat. Dette smitter og fører til et åndelig og sosialt forfall som bare kan ende med et sammenbrudd om menneskeheten ikke betenker seg i tide. Vesten står med en enorm gjeld overfor de fattige landene, økonomisk, kulturelt og åndelig, ikke minst når det gjelder å anerkjenne vår menneskelighet som likeverdig, konkluderer Wolde Gossa Tadesse.

Den danske avisen Berlingske Tidende spurte i går sine lesere om de er enige i at vesten står med en klimagjeld. Svarene tyder på at det kan gå en stund før de etiopiske høvdingene vinner gehør - i hvert fall i klimatoppmøtets vertsland.