Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Det er nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som viser at andelen kvinnelige representanter valgt til kommunestyrene sammenlignet med forrige valg er omkring på samme nivå, 38 prosent.

Det er likestillingsombudet langt fra tilfreds med.

– De siste årene har vi sett en jevn stigning i kvinnerepresentasjon, og det er første gang siden 1991 at dette står på stedet hvil. Da bør det blinke noen varsellamper, sier Sunniva Ørstavik til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Les også: Ikke likeverdige helsetjenester

Ørstavik sier hun hadde regnet med en økning også i år.

– Men jeg tror dette er et uttykk for er at mange av de politiske partiene tenker at nå er vi snart i mål og dette går av seg selv, nå kan vi slappe av litt. Men det vi ser er at dette er et arbeid som krever systematisk tilnærming hele tiden, og slapper vi av, så stopper det opp, påker ombudet.

Kun SV har et flertall av kvinnelige representanter, med 51 prosent, etterfulgt av Ap med 44 prosent. Som sist har Frp lavest andel, 27 prosent.

– Les også: Styrker rettigheter etter permisjon

Ser man på landsdelene er det klare forskjeller mellom de områdene med best kvinnerepresentasjon og de med lavest. Det er best kvinnerepresentasjon i Oslo og Akershus med 42,2 prosent, fulgt av Hedmark og Oppland med 40,8 prosent. Trøndelag havner på 39,1 prosent, mens Sør-Østlandet har 38,4 prosent. Nord-Norge har 37,8 prosent, Vestlandet har 37,3 prosent og aller nederst ligger Agder og Rogaland med 34,5 prosent.

– Skal for eksempel Kristiansand klare å ta igjen Oslo, må det jobbes systematisk. Vestlandet gjør det heller ikke spesielt bra her, men for eksempel Øygarden kommune i Hordaland har jobbet systematisk for å få opp kvinneandelen. De har jobbet med alt fra kurs i hersketeknikk og å styrke kvinnene til å stå i den utsatte posisjonen det er. Og da viser all erfaring og forskning at du må ha et nettverk som støtter opp, påpeker ombudet.

– Les også: Vil "gubbeveldet" til livs

Ørstavik påpeker at det er en fare for demokratiet dersom det bare er deler av befolkningen som er med på å bestemme.

– Samtidig tror jeg på at med forskjellige folk som styrer - ikke bare menn mellom 40 og 59 år, men også kvinner, folk med annen etnisk bakgrunn, folk med nedsatt funksjonsevne og forskjellig alder - så bidrar det til flere mangfoldige løsninger, også som treffer bedre hele bredden av befolkningen, sier Ørstavik.

Mens kvinneandelen står på stedet hvil, er innvandrere bedre representert ved årets valg enn ved valget i 2007, med 6 prosent av det totale antallet representanter nå, mot 2 prosent av 2007.

– At innvandrerandelen øker, det er positivt, sier Ørstavik.

Stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn utgjorde 10,2 prosent av de stemmeberettigede ved årets valg. (ANB)