Ifølge fersk statistikk fra Nav var det samlede sykefraværet for juli-september på 6,6 prosent.

Det er en nedgang på nesten fem prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og sykefraværet er nå på det laveste nivået siden avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) trådte i kraft for ti år siden.

– Les også: Slutter etter mobbing

Fra tredje kvartal i fjor til tredje kvartal i år har det legemeldte sykefraværet sunket fra 6,1 prosent til 5,8 prosent, mens det egenmeldte fraværet var uendret på 0,8 prosent.

Det legemeldte fraværet er det laveste siden tredje kvartal 2004.

– At sykefraværet har gått ned, kan henge sammen med at det har vært mye oppmerksomhet på betydningen av en felles innsats for å få ned fraværet, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad.

1. juli kom nye regler for sykefraværsoppfølging som skal sikre tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte.

– Les også: Frykter økt press på ansatte

Det legemeldte sykefraværet gikk ned i samtlige næringer, unntatt bergverksdrift og utvinning (+ 9,7 %).

Størst reduksjon hadde industrien (- 11,8 %), jordbruk, skogbruk og fiske (- 10,7 %) og varehandelen (- 9,1 %).

– Industri og varehandel sysselsetter nær en firedel av befolkningen, og når disse næringene reduserer sykefraværet med omkring ti prosent, gir dette betydelige og positive utslag på statistikken, sier Lystad.

– De som jobber med bergverksdrift og utvinning utgjør derimot bare 1,4 prosent av den sysselsatte befolkingen. En økning her gir dermed ikke utslag på den samlede sykefraværsstatistikken. Det samme gjelder jordbruk, skogbruk og fiske, som sysselsetter under én prosent av den yrkesaktive befolkningen.

– Les også: Sykt arbeidspress

Privat sektor og offentlig næringsvirksomhet hadde en betydelig høyere reduksjon i det legemeldte fraværet (- 7,9 %) enn statlig og fylkeskommunal forvaltning (- 0,7 %).

Statistikken viser at det er omtrent like mange sykmeldte som i fjor, men fraværene er gjennomsnittlig kortere.

Reduksjonen i sykefraværet kan også forklares med at andelen graderte sykmeldinger økte fra 19,5 til 22,1 prosent.

– At bruken av gradering har økt, kan være en effekt av at aktiv sykmelding er avviklet, samtidig som det er i tråd med de nye sykefraværsreglene, sier Lystad.

– Les også: Travle sykepleiere

Både kvinner og menn har hatt nedgang i sykefraværet, men kvinner har fortsatt det høyeste fraværet.

I tredje kvartal 2010 var det legemeldte sykefraværet for kvinner 7,7 prosent og 4,9 prosent for menn.

I år var fraværet redusert til henholdsvis 7,4 prosent og 4,5 prosent.

– At kvinners sykefravær er høyere enn menns, skyldes delvis svangerskapsrelaterte lidelser. Sykdom knyttet til fødsel og svangerskap forklarer imidlertid bare deler av differansen mellom menn og kvinner, sier Lystad.

– En annen forklaring er at kvinner i langt større omfang arbeider innenfor helse- og sosialtjenester, som er en næring med høyt fravær.

– Les også: Mindre ufrivillig deltid

Sykefraværet viser for øvrig store variasjoner gjennom året.

Det laveste sykefraværet har vi normalt i første kvartal, deretter øker det fram til annet kvartal, før det synker igjen i tredje kvartal og øker på nytt i fjerde kvartal.

På grunn av sesongsvingningene, sammenlignes sykefraværet med utviklingen innenfor samme kvartal fra år til år. (ANB)