Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Det er grunnlag for å se på økt kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Vi får ikke det norske samfunnet til å fungere hvis ikke store deler av arbeidsstokken jobber ubekvem arbeidstid, sier LO-leder Roar Flåthen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Noen må stille opp på kveldene og i helgene. Kompensasjonen må stå i forhold til innsatsen, legger han til. Dette ligger an til å bli et hett tema under vårens hovedoppgjør.

Nylig ble det bråk da Fagforbundet og arbeidsgiverforeningen Spekter inngikk en avtale som åpnet for noe mer helgejobbing. Avtalen var også ment som et tiltak mot ufrivillig deltid. Sykepleierne var blant de sterkeste kritikerne til avtalen. LO-lederen understreker at mange sektorer i framtiden vil være avhengige av at flere må jobbe ubekvemt.

Les også: Frykter økt press på ansatte

– I industrien har det vært sånn i mange år. Det er uansett klart at folk skal ha betalt for å jobbe tøffe vakter eller turnuser. Jeg tror det er stor forståelse for dette i det norske folket, sier Flåthen, som også tror heltid/deltidsspørsmålet, økt likelønn og mer til de lavest lønte blir sentrale temaer til våren. Men moderasjon blir særdeles viktig, understreker han.

– Vi har en utfordrende situasjon i arbeidslivet nå. Noe går veldig bra, men så er det konkurranseutsatte næringer, som ikke er innenfor olje og gass, som sliter. De merker finansuroen i Europa, vårt aller viktigste marked, godt. Opp mot 80 prosent av eksporten vår går til Europa, påpeker LO-lederen.

Nettopp derfor mener han at den såkalte frontfagsmodellen, der industrien går foran og setter rammene for lønnsoppgjøret, blir utrolig viktig til våren.

– Les også: Frykter bølge av permitteringer

– Det er en utfordring også andre enn LO bør se. Det blir problematisk hvis bare LO skal stå for den kollektive fornuften, sier Flåthen.

– Men kan ikke for eksempel grupper som sykepleiere og lærere få et løft som de har ventet på, mens resten holder igjen og ikke får?

– Både i og utenfor LO er det mange grupper som isolert sett kan ha gode argumenter for at akkurat de skal ha mer betalt. Mange har også sammenligningsgrunnlag som underbygger kravet, det være seg lavtlønte eller utdanningsgrupper. Sykepleiere og lærere har ikke enerett på å kreve egne løft. Vi har grupper med like gode argumenter.

– Men hvis det skal bli så moderat og fornuftig som mange varsler, vil det bli lite på alle?

– Les også: Klar for ny runde på likelønn

– Fornuften ligger i at vi skal ha et lønnsoppgjør som står i forhold til den økonomiske situasjonen vi har. At sysselsettingen er viktigst, er jo arbeidstakerne tjent med. Innenfor de fornuftige rammene vi alltid legger vekt på, så har vi altså hatt en forbedring av kjøpekraften på over 30 prosent de siste ti årene. Som omtrent det eneste landet i verden hadde vi økning i kjøpekraften også under finanskrisen.

– Utgangspunktet er fortsatt kjøpekraftforbedring?

– Det blir vanskelig å se for seg at det ikke vil bli økning også neste år, sett at renten og inflasjonen holder seg såpass lav. For noen av gruppene er også en sikring av kjøpekraften et alternativ. Men i snitt tror jeg på økning, avrunder Flåthen. (ANB)