Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

«All my friends have left. I’m alone» synger verkstedarbeider Marius Austad.

Teksten beveger de fagorganiserte i Trondheim som er samlet på medlemsmøte i NJF første gang siden Adresseavisen presenterte statistikk over døde kolleger.

Brutal virkelighet

Tall avisen har gravd fram viser at 36 arbeidstakere ved lokomotivverkstedet Marienborg i Trondheim har dødd av kreft, 30 av hjertelidelser og 17 av andre årsaker.

I tillegg har mange jernbanefolk i Trondheim blitt uføretrygdet, førtidspensjonert eller delvis sykemeldt.

De tillitsvalgte er nå i gang med å finne ut om det er en sammenheng mellom sykdom, død og farlige arbeidsforhold.

Jomar Kvitland (56), lederen av verkstedforeningen på Marienborg og nestleder i landsrådet, har hatt en travel tid etter at Adresseavisen slapp nyheten om at 83 av hans kolleger døde før de ble 68 år.

Kvitland har vært foreningsleder siden 2001, men aldri hatt så mye å gjøre som de siste ukene.

Krever helsesjekk

Nå krever NJF helse- og arbeidsmiljøundersøkelse av alle verkstedarbeiderne i NSB-konsernet. De ønsker å få avdekket yrkesbetingete sykdommer.

Kvitland mener de fleste verkstedene er drevet på samme måte som på Marienborg, og at hans medlemmer i tillegg er utsatt for dieseleksos.

Presseoppslagene har fått arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til å reagere.

Foreløpig er det ikke påvist en direkte sammenheng, men leger ved St. Olavs hospital mener det bør igangsettes en epidemiologisk undersøkelse av tidligere verkstedarbeidere.

Mange av de syke har fortalt sin historie i lokalpressen.

Solfrid Roaldseth, en av de pårørende, har opprettet en egen facebookside «NSB Marienborg, hva skjuler dere?» i håp om å få frem sannheten om hva som har skjedd.

Flere medlemmer er bekymret fordi de har jobbet med løsemidler, kjemikalier eller blitt utsatt for dieselgasser over lengre tid.

De har jobbet med rengjøring og vedlikehold av diesellokomotiver og motorvogner.

Men selv om mange kan dokumentere uførhet og vesentlig dårligere livskvalitet, blir det ikke lett for de sentrale tillitsvalgte å kreve yrkesskadeerstatning for de som allerede er rammet.

Kritikkverdig

Forbundssekretær Kjell Næss mener NSB har syndet mot den lovpålagte plikten til å føre register over kreftfremkallende stoffer som arbeiderne utsettes for.

– NSB har ikke hatt en god nok oversikt over hvilke helsefarlige stoffer den enkelte har blitt utsatt for. Dette er kritikkverdig, sier han.

For ti år siden hadde NJF en sak der tre arbeidstakere ved Lodalen verksted krevde erstatning etter symptomer på løsemiddelskade. Den saken førte ikke fram.

– Avslaget skyldtes at verkstedledelsen ikke kunne fremskaffe dokumentasjon på hvilke type kjemikaler og løsemidler arbeiderne hadde vært i kontakt med over tid.

I saker hvor løsemidler eller gasser er involvert er det avgjørende å få et bilde av hvilke stoffer og eksponeringsgrad den yrkesskadede har vært utsatt for, sier han.

Næss presiserer at hovedansvaret for slike rutiner ligger hos arbeidsgiver. Loven er krystallklar.

Hovedansvaret for et godt, og ikke minst sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø, ligger hos arbeidsgiver.

NJF og NSB vil følge opp

På et medlemsmøte i Trondheim lover forbundsleder Kjell Atle Brunborg å ta med seg innspillene.

De ansattes representanter vil kreve helsesjekk for alle verkstedarbeidere på styremøtet i Mantena 6. desember.

Etter press fra NJF skal NSB ta tak i dette.

– Det er alltid trist og leit å høre om folk som er døde eller blir syke, men det er ikke påvist noen sammenheng mellom sykdom og arbeidsforholdene ved verkstedene. Vi er i dialog med NJF om dette, og er nødt til å se om det er noen sammenheng, vurdere ulike tiltak og finne løsninger, sier kommunikasjonssjef i NSB BA, Åge Christoffer Lundeby.

Han bekrefter at NSB tar statistikken fra Trondheim svært alvorlig.

– Jeg forstår at mange føler utrygghet. Det er en belastning for arbeidstakere ved verkstedet og deres familier. Vi må nå få fakta på bordet, slik at vi kan påvise eller avise en sammenheng. Kanskje må vi sette i gang forskning, sier han.

Lundeby har foreløpig ikke mottatt noen erstatningskrav, men sier de vil behandle dette på en profesjonell måte om det kommer. Det er ikke bare verkstedarbeiderne som er bekymret.

Sverre Kringtrø, leder av Elektropersonalets forening i Trondheim, sier at også hans medlemmer som jobber med kontroll og vedlikehold av kjøreledningen er utsatt for eksos når de arbeider i lange tunneler med dårlig trekk.

– Under lange opphold i tunnelene ser vi at lyset i munningen på tunnelen har et gulskjær, og når vi kjører igjennom er det «tåkedotter» etter oss. I etterkant har vi skaffet oss verneutstyr for å unngå å bli forgiftet, men det har vært en periode uten slikt utstyr, forteller han.

Dette gjelder også andre faggrupper i Jernbaneverket som er avhengig å bruke tunge maskiner.

Forringet livskvalitet og kols

Trond Andreassen, tillitsvalgt i Banepersonalets forening har fått konstatert kols. Han forteller at det gule arbeidslyset i tunnelene fikk rødfarge fra dieseleksosen.

På de kalde dagene ligger det en blå dis over sporene.

Andreassen mener det er en sammenheng mellom lungesykdommen og dieselpartiklene og eksos som han har blitt utsatt for på Nordlandsbanen og i Bergenstunnelene.

– Vi registrerte at det var mye eksos, men ingen sa til oss at dette var helsefarlig. Partiklene gjorde ikke utslag på dieselmålerne vi hadde på, forteller han.

Det ble arbeidsdager med mye ubehag.

– Jeg sluttet å røyke i 1978, men fikk påvist kols først i vinter. Da hadde jeg gått i mange år med slim og ubehag i systemet. Sykdommen har forringet livskvaliteten min. I dag bruker jeg astmamaskin og prøver å holde meg i fysisk form. Frisk luft på arbeidsplassen bør være en viktig fagforeningssak, sier han.

Også renholderne på jernbanen frykter de er blitt utsatt for farlige løsemiddelstoffer fra dampen på renholdsmidler.

Yrkesskadeerstatning

Kjell Næss sier de vil fokusere på tre grupper. Den første gruppen er de som er skadet eller kanskje døde som følge av dette. De og deres etterlatte bør få erstatning.

– Da trenger vi å få bevist at dette er yrkesrelatert. Den andre gruppa som bør ha rett til erstatning er de som jobber der i dag og er skadet, eventuelt hvis skaden viser seg over tid. Her må vi også ha bevis. Men det er viktig for forbundet å sikre de som ikke er skadet. Vi må forebygge, sier forbundssekretæren.

Selv om han har hørt og sett kolleger blitt syke, tror Næss det kan bli vanskelig å bevise sammenhengen mellom dårlig luft, løsemiddelskader og sykdom.

– Vernetjenesten jobber jevnt og trutt, men får ikke alltid gjennomslag. En helseundersøkelse som vi nå krever utløser ikke automatisk erstatning. LO reiser bare yrkesskadesaker der det er en viss sannsynlighet for å få tilkjent erstatning, minner han om.

– «I said to myself: I had to hold on. Hi man, can you please tell me whats your plan», synger gitaristen videre.

– Det er nok NSB-sjefen og styreleder i Mantena, Geir Isaksen, som må gi oss det svaret, hvisker en jernbanemann i øret mitt.