Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

Det var på møte i forbundsstyret i Fellesforbundet tirsdag at det enstemmig ble oppfordret til å støtte opp om den planlagte faglige aksjonsdagen mot EUs vikarbyrådirektiv, 18. januar. Direktivet er til behandling i regjeringen, der SV og Sp sier nei – mens arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har uttalt at hun synes direktivet er bra. Arbeiderpartiets stortingsgruppe sa for noen uker siden også ja til direktivet, en avgjørelse som har vakt sterke reaksjoner i LO-miljøer.

Krever veto

Fellesforbundets behandling betyr at det største forbundet i privat sektor slutter seg til vedtak gjort i Norsk Transportarbeiderforbund og El&IT om å oppfordre til streik. Et veto mot å innføre vikarbyrådirektivet i Norge er blitt en viktig kampsak for tillitsvalgte i fagbevegelsen, fordi man frykter at direktivet vil rive ned de norske lovene og tariffavtalene som begrenser bruk av innleid arbeidskraft. Innleie og sosial dumping går ofte som hånd i hanske på norske arbeidsplasser, blant annet i store sektorer for Fellesforbundet, som bygg, verksted og hotell og restaurant.

Fellesforbundet sentralt ønsker ikke å kommentere oppfordringen til å støtte opp om den politiske streiken før det er sendt ut formelle varsler til arbeidsgiversiden.

Den norske modellen

En rekke lokale avdelinger og foreninger har allerede varslet at de slutter opp om streiken. I LO under ett er tallet opp i 36. Blant dem er Fellesforbundets Oslo Bygningsarbeiderforening, Petroleumsforum og Avdeling 25 i Stavanger.

Avdelingsleder i avdeling 25 Eldar Myhre var blant de første som brakte politisk streik opp som et mulig kampmiddel mot vikarbyrådirektivet. Nå har avdelingen formelt bestemt at de går for streik.

– Arbeiderpartiets stortingsgruppe akter å innlemme EUs vikarbyrådirektiv i norsk lov. Det henger ikke på greip at Arbeiderpartiet, som ellers pleier å trekke fram den norske modellen, nå selv vil fremme EU-modellen, utdyper Myhre.

Politisk streik

Retten til å gå til politisk streik er nedfelt i Hovedavtalen, og skal være en streik av kortere varighet. Vanligvis legges arbeidet ned en eller to timer, for å sende et sterkt signal til politiske myndigheter.

Det er ikke lovlig å gå til politisk streik for å tvinge fram forandringer i tariffavtaler eller lover som allerede er vedtatt. Derfor må streikegrunnlaget være utformet slik at det ikke går direkte på lønns- og arbeidsvilkår. Siste politiske streik innen LO var blant fengselsansatte, som 6. desember streiket i to timer mot statsbudsjettet.