Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Timingen var ikke tilfeldig. På seminaret om avskoging under klimatoppmøtet i København, satt et samlet norsk pressekorps som tente lys og fikk høre at statsministeren ble avbrutt av applaus og fikk mye ros fra panelet.

Årsaken til pressas nærvær var at statsministeren hadde innkalt til pressekonferanse i etterkant av seminaropptreden. Hans eneste den dagen.

Høydepunktet for Stoltneberg på skogseminaret var da han fikk applaus for de høye norske bensinprisene!

Et viktig tema for paneldiskusjonen var hvordan en kan finansiere stopp av avskoging. Stoltenberg forklarte at Norge hadde inngått avtaler med Guyana og Brasil om at Norge er villig til å betale de to landene når det er påvist at takten på avskoging går ned. Norge betalte i fjor 100 millioner amerikanske dollar til Brasil for dette arbeidet. Stoltberg benyttet anledningen til å kunngjøre at dette i år vil bli økt til 150 millioner dollar, slikt blir det applaus av.

Sammen med Stoltenberg i panelet satt presidenten i Guyana Bharrat Jagedo, Jane Goodall kjent for sin forskning på og liv sammen med sjimpansene i Tanzania og Richard Branson grunnleggeren av Virgin Records.

Ordstyrer var New York Times-journalisten Thomas Friedman som syntes det var grunn til å takke den norske regjeringen for de store bidragene mot avskoging. Han lurte på hvordan det var mulig å få konsensus om dette.

– Det er ikke den norske regjering de skal takke. Det er det norske folk. De betaler det ved hjelp av skatten. For eksempel er bensinprisene i Norge på sju dollar per gallon.

– Du må være fra en annen planet, utbrøt Friedman, mens Stoltenberg høstet applaus.

Den norske statsministeren forklarte at å stoppe avskoging er utrolig kostnadseffektivt. Det gir det største kuttet, det raskeste og det billigste utslippskuttet i CO2.

Men da Stoltenberg møtte pressa etterpå var det større problemer han så. Han mente at forhandlingene først og fremst var uoversiktelige.

Men han pekte på tre store uløste problemer:

For det første at industrilandene må kutte mer i sine CO2-utslipp.

For det andre at u-landene må kutte i sine CO2-utslipp. Dette må tallfestes og inn i avtalen.

For det tredje må den rike delen av verden betale.

Dette er de samme tre områdene som ble pekt ut som problemområde allerede før klimatoppmøtet.

I tillegg trakk han fram problemene knyttet til å få til en avtale om avskoging, men der er partene nærmere en løsning. Norge prøvde å få med dette allerede under forhandlingene i Kyoto i 1997, men der var det ikke mulig å få til en oversikt fordi det var vanskelig å kontrollere hva som skjedde.

De 150 millioner dollar betaler Norge fordi Brasil reduserer utslippene med 30 millioner tonn.

– Dette er halvparten av Norges utslipp. Det er dobbelt så my som vi har ambisjon om å redusere i Norge fram til 2020, og det gjør Brasil i løpet av et år, sa en tydelig entusiastisk statsminister.