Den noe uvanlige alliansen trer fram i et brev som Zero, LO-forbundet Industri Energi og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri har sendt statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

I brevet beskrives klimafondet som det mest konkrete og handlingsrettede virkemidlet for å nå nasjonale klimamål og utvikle en bærekraftig industri. Organisasjonene mener fondet må finansieres av inntekter fra norsk petroleumsvirksomhet - men nøyaktig hvordan dette skal skje, er ikke skissert.

– Vi tar ikke stilling til detaljer i finansieringen i brevet, sier daglig leder Einar Håndlykken i Zero til NTB.

– Les også: - Store penger å tjene

Zero og resten av norsk miljøbevegelse ønsker primært å finansiere fondet gjennom økte avgifter på norsk sokkel. Dette synet deles av regjeringspartiene Senterpartiet og SV samt deler av opposisjonen.

Oljeindustrien går også inn for å bruke inntektene fra CO2-avgiften til et klimafond, men krever samtidig at avgiftene holdes på dagens nivå av hensyn til konkurransekraften.

– Jeg er opptatt av at rammebetingelsene må være like for alle aktører. Rammeverket bør være globalt og ikke nasjonalt, sa Statoil-sjef Helge Lund til NTB i november.

Klassekampen har tidligere skrevet at oljeindustrien helst vil ha en frivillig ordning med lavere fondskontingent enn dagens CO2-avgift - for å oppmuntre selskapene til å delta.

Det Ap-styrte Finansdepartementet har tidligere uttalt seg negativt om å øremerke miljøavgifter. I et intervju med Stavanger Aftenblad tidligere i høst, slo statssekretær Ketil Lund fast at inntektene fritt bør kunne brukes på andre formål, dersom dette vurderes å være til «beste for samfunnet», som han uttrykte det.

Klimamelding

I brevet fra de tre organisasjonene vises det til Det Europeiske kvotehandelssystemet som vil bidra til at 70 prosent av industriens utslipp i Norge er underlagt kvoteplikt eller annen regulering i 2013.

– Innen 2020 vil kvotehandelssystemet ha redusert utslippene i Europa med 21 prosent. For å utløse nasjonale utslippsreduksjoner ut over det europeiske kvotehandelssystemet må det iverksettes særskilte nasjonale virkemidler som gjør det mulig å gjennomføre store klimakutt raskt, uten at det bidrar til karbonlekkasje, anfører organisasjonen, som mener svaret er et klimafond etter mønster av NOX-fondet.

– Nasjonale klimautslipp kombinert med fortsatt industriutvikling i Norge vil vanskelig kunne gjennomføres uten et solid klimatiltaksfond, argumenterer de.

Klimameldingen som regjeringen legger fram til neste år vil gi svar på om organisasjonene blir hørt. Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har tidligere gjort det klart at det finnes andre måter å finansiere et klimafond på, foruten å øke avgiftene på sokkelen. (ANB-NTB)