«En stygg og sint mannshater full av komplekser» - slik lyder en av mange stereotyper av vår tids feminist. Cathrine Holst starter i den andre enden og inviterer de fleste av oss inn i varmen. Mange vil vegre seg for å kalle seg feminist, men de er det likevel, mener sosiologen, som i en alder av 35 år for lengst har rukket å markere seg som en av Norges fremste feministiske forskere.

I bunn og grunn handler det om å behandle kvinner like bra som menn. Og dette er slett ingen selvfølge, selv ikke i et land som Norge, understreker hun.

– Ingen i Norge sier rett ut at kvinner er annenrangs vesener, men det handler i like stor grad om hva man gjør. De som bagatelliserer og sier at dette er noe alle mener, vet ikke hvordan verden er, fastslår Holst og viser til at statistikken viser at menn fortsatt ligger foran kvinner både når det gjelder lønn og maktposisjoner.

Nesten mamma Vi møter Holst på Kaffistova midt i Oslo sentrum, samme dag som Barack Obama er i byen for å motta Nobels fredspris. At verdens mektigste mann befinner seg rett rundt hjørnet, har Holst knapt tenkt på. Det skal mer til for å distrahere den høygravide og svært samfunnsengasjerte forskeren som akkurat er i mål med den siste boka i Universitetsforlagets serie «hva er».

Allerede i 2005 satte hun seg ned for å samle enorme mengder forskning og debatt mellom to pocketpermer. Men en travel forskerjobb førte til at prosjektet måtte forvises til fritiden, samtidig som hun raskt forsto at det var særdeles krevende å gi en samlende fremstilling av et begrep som i dag både blir brukt til å forsvare kriger og svartmale meningsmotstandere.

– Målet har ikke vært å sable ned ting jeg er uenig i, men å gå inn i alle former for feminisme og forsøke å forstå, sier Holst, som vanligvis ikke viker unna muligheten for å markere sine meninger.

I boka er hun innom både feminismens historie, feminismens forhold til politikk og vitenskap, og ikke minst forholdet mellom feminismen og andre ismer. Likhetsfeminisme, forskjellsfeminisme, balansefeminisme, postfeminisme og multikulturell feminisme – retningene er mange i dagens uoversiktlige feministiske landskap. Holst gjør rede for dem alle og viser hvordan de er viklet inn i hverandre.

Liberal sosialist

Selv bekjenner hun seg til en feminisme som ligger midt i mellom sosialisme og sosialliberalisme.

– Liberalisme fordi alle skal behandles med like mye respekt og ha de samme grunnleggende rettighetene. Sosial fordi alle også har krav på de samme sosial-økonomiske rettighetene, som lik lønn og faglige rettigheter. Sosialisme fordi jeg ikke bare er opptatt av politisk demokrati, men også økonomisk demokrati, som medinnflytelse i arbeidslivet og omfordeling av eiendom, sier Holst, og levner ingen tvil om at hun går grundig til verks når hun skal forsvare et standpunkt.

Holst er også blant dem som slutter seg til liberalernes syn om at statsmakten bør begrenses.

– Den norske problemstillingen er annerledes enn i mange andre land. Staten her er så aktiv i arbeidet med å skape like muligheter og livsvilkår mellom menn og kvinner. Utfordringen blir å samtidig respektere individuell frihet og forskjellighet, sier Holst.

Dette er noe hun mener at også fagbevegelsen må ta innover seg: Det er ikke gitt at alle kvinner kjenner seg igjen i ideen om at det er best å jobbe fulltid. Det finnes også dem som ønsker å jobbe deltid, og som har det som en viktig motivasjon når de velger yrke. Også dette er kvinner som fagbevegelsen bør kjempe for.

Viktig lønnskamp

At fagbevegelsen har spilt en viktig rolle i kampen for likestilling, er hun imidlertid ikke i tvil om.

– Fagbevegelsen har vært med helt fra begynnelsen. Arbeidet med å bedre arbeidsforholdene for kvinner og mot kjønnsdiskriminering er veldig viktig.

– Kunne fagbevegelsen spilt en større rolle i likestillingskampen?

– Ja, det kunne den ha gjort. Erfaringen viser at jo høyere fagbevegelsen prioriterer likestillingskampen internt, desto mer gjennomslag får likestillingskampen på nasjonalt nivå, sier Holst, som støtter varmt opp om en særskilt likelønnspott for kvinner i vårens lønnsoppgjør selv om den praktiske utformingen kan bli en utfordring.

Bør inkludere flere Hun synes også fagbevegelsen bør sørge for å inkludere flere grupper av kvinner, både blant de lavlønte og de med minoritetsbakgrunn.

– Vi må ikke godta at noen grupper kvinner blir stående utenfor politikken, arbeidsliv og feminismen. Blant annet er det en utfordring å få engasjert kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn i det etablerte organiserte Norge.

– Noen vil si at kvinnene i dagens Norge har det bedre og nyter større frihet enn menn. Har de et poeng?

– Tenker du på dem som mener feminismen har gått for langt? Jeg kan forstå at noen menn kan føle at de tar ansvar for nye områder, samtidig som kvinner ikke er villige til å oppgi sine felt. Problemet med kjønn er at det også griper inn i privatsfæren. Det kan gjøre debatten vanskelig. Noen menn føler seg avmektige på grunn av skilsmisser og familieforhold og kommer til feilslutningen at det er kvinnene som har makten, sier Holst.

Samtidig er hun ikke fremmed for at det også finnes grupper av menn som reelt sett opplever store begrensninger på grunn av mannsrollen i dagens samfunn. Det vitner blant annet det store frafallet i videregående skole om, mener hun.

– Har det å være gravid endret din feministiske tankegang?

– Jeg har ikke endret noen politiske synspunkter, men menneskelig sett er det en skjellsettende erfaring – tanken på at det skal komme et menneske som jeg skal ha et fundamentalt ansvar for. Å kjenne på ansvaret og betydningen av det, har definitivt gjort noe med mitt tankesett. Kvinner har tradisjonelt blitt pålagt ansvaret for at barna vi setter til verden, blir gode samfunnsborgere. Men hvordan blir de det? Vi kan ikke ta det for gitt, slik mange mannlige liberalere har gjort.

At noen kvinner velger å bli hjemme med små barn, har hun respekt for. Alle skal kunne ta individuelle valg uten å bli anklaget for å være styrt av kvinnefiendtlig kultur og holdninger. Men hun vil gjerne at de som blir hjemme, tenker grundig gjennom konsekvensene for egen framtid og økonomiske stilling.

– Men de kan fortsatt være feminister?

– Ja, det kan de. Å være feminist er mer en grunnleggende idé. At vi ellers tenker ulikt og prater ulikt, har ikke så stor betydning, sier Cathrine Holst.