Hun forteller om Auschwitz
– Den er dårlig forberedt på framtida som ikke kjenner fortida, sa Winston Churchill. Den ungarskfødte Blanche Major, f. 1925, har brukt mye tid på å fortelle ungdom om hva hun opplevde som jøde i Ungarn og fange i Auschwitz. – Det som skjedde, kan skje igjen, sier hun.
19 år gammel var hun slavearbeider i en ammunisjonsfabrikk i Brandenburg utenfor Berlin i krigens sluttfase. Bakteppet for hennes engasjement er at det som har hendt, kan skje igjen.
To av 35 overlevde
Hun og søsteren var de eneste i familien som overlevde deportasjonen. De 33 andre familiemedlemmene ble utryddet. Det tok et kvarter i gasskamre umiddelbart etter ankomsten til Auschwitz – i et tog med 4 000 ungarske jøder 7. juli 1944
Dette skjedde under fire måneder etter at Tyskland hadde okkupert Ungarn og innsatt Adolf Eichmann som ansvarlig for transporten av jøder. De ungarske myndighetene hadde holdt sin hånd over den jødiske befolkningen selv om Ungarn og Tyskland var alliansepartnere. Så snart tyskerne hadde overtatt, startet deportasjonen og henrettelsene lokalt, ikke minst av ungarerne selv. I perioden 15. mai – 8. juli 1944 ble det deportert ca 600 000 ungarske jøder til Auschwitz.
Strøm av ungdommer
Ungdommen treffer hun på turer som organisasjonene Hvite busser til Auschwitz og nå Aktiver Fredsreiser arrangerer, primært for skoleungdom. Det er snakk om tusenvis av ungdommer, som mange av oss har truffet på kjøpesentra, der de selger lodd til inntekt for turene til Auschwitz i Polen og Sachsenhaussen utenfor Berlin, noen også til Ravensbrück, datidens største kvinnefengsel. 132 000 fanger passerte den leiren under krigen. Forberedelsen til turen medfører også kunnskap om hva som skjedde i mellomkrigstida og under 2. verdenskrig.
Gjøre noe med fremtiden
Selv møtte jeg Blanche Major under forberedelsene til en studietur i regi av LOs ungdomsutvalg for noen år siden.
Det var en lydhør forsamling. Blanch Major snakket uten de store ord; hun redegjorde for bakgrunnen i Ungarn og for tilværelsen som fange uten snev av tanker om hevn eller sinne. Hun var blant kvoteflyktningene, som kom til Norge etter krigen.
– Vi kan ikke gjøre noe med fortiden. Men jeg er overbevist om at vi kan gjøre noe med fremtiden, sier hun i boka ”Jeg overlevde Auschwitz”, som Aktive Fredsreiser nå har gitt ut.
Et annet sted sier hun at vi må ta lærdom av det som skjedde, slik at vi hele tiden er på vakt mot totalitære elementærer i vårt samfunn.
Nok et vitnesbyrd
Sannheten i ordene om at det som har hendt, kan hende igjen kommer tydelig fram når vi ser dagens diskriminering ut fra etnisk og religiøs bakgrunn og framveksten av fascistiske strømninger både i øst og vest.
Boka, ført i pennen av Oddvar Schjølberg, er nok et vitnesbyrd om forfølgelser, trakasseringer, arrestasjoner, deportasjon og slavearbeid, om mishandlinger og dødsleirer. I boka får vi også korte opplysninger om den politiske bakgrunnen for Holocoast, om Wanzee-konferansen og ikke minst den politiske situasjonen i Ungarn og Wallenbergs innsats i dette landet. Han var ikke alene, han hadde andre med seg, og de gjorde en like stor innsats som Wallenberg, går det fram av boka..
Møtet med Blanche Major i et av møterommene i Folkets Hus i Oslo var mer fortettet enn møtet med boka. Blanche Major er en større dramaturg, men boka gir nødvendig bakgrunn for å forstå i hvert fall litt av det som skjedde og stå bedre rustet til møtene med de tidligere konsentrasjonsleirene.
