– Det var det mange som sa i 2010 også, men vi gjorde jo et bedre kommunevalg enn det vi selv ventet. Jeg tror dette gjenspeiler et skifte i norsk opinion. Velgerne vil ha en annen type politikk og en annen regjering, sier Solberg til NTB.

Hun påpeker at Høyre har ligger på over 25 prosent i gjennomsnitt i snart to år.

– Det er mer enn et blaff. Men vi må slåss for å holde dette nivået, ingen tvil om det. Og det betyr at vi skal holde fast ved de langsiktige og gjenkjennelig Høyre-sakene, som helse, kunnskap og konkurransekraft, ikke bare løpe etter de sakene som spretter opp daglig i mediene, sier Solberg.

Det Høyre-lederen leser ut av de høye målingene, er at velgerne har tillit til Høyres løsninger og at partiets svar oppleves som troverdige.

Opp og ned

Det innbyrdes maktforholdet mellom Høyre og Frp svinger sterkt. Et snaut år før kommunevalget var det bare noen få prosentpoeng som skilte de to, nå er Høyre dobbelt så stort som Frp.

– Den som gjør det bra, får et ekstra push. Suksess avler suksess. Hvis du er en ubestemt borgerlig velger som kan gå i flere retninger, er det noe med at tyngdekraften virker. Vi har klart å framstå som mye mer attraktive de siste årene. Dessuten søker folk trygghet, sier Solberg.

Hun erkjenner at Høyre kanskje ikke er det mest spennende partiet når det gjelder nye ting.

– Du våkner ikke om morgenen til sensasjoner fra Høyre, men det er kanskje ikke det folk flest søker heller. De går snarere etter styringsdyktighet, stabilitet og langsiktighet. Dessuten har Frp noe turbulens med enkeltsaker og enkeltsituasjoner som jeg ikke unner noe parti å få, sier Høyres leder.

Balanse

Solberg mener at jo større Høyre blir, desto lettere blir det borgerlige samarbeidet.

– Å skape et tyngdepunkt rundt Høyre, som er det partiet alle de andre kan samarbeide med, gjør alt enklere, i hvert fall fra vårt ståsted. Andre partier kan sikkert mene noe annet om akkurat det. Men at vi er så store nå, vil gjøre det enklere å få til samarbeidsløsninger, sier hun.

Solberg sier det skjer positive ting mellom de fire opposisjonspartiene i hverdagen på Stortinget. Det er her grunnlaget for noe mer etter valget skal legges. En del felles merknader til budsjettet, samordnet initiativ i kreftpolitikken, protester mot tempoet i sykehussammenslåingen i Oslo-regionen, dette er eksempler på koordinert borgerlig politikk som peker framover.

Men de store sakene, de som går til kjernen i partienes programmer, og som ikke har åpenbare kompromissløsninger, blir ifølge Høyre-lederen liggende til etter valget. Tallenes tyngde vil avgjøre mye. Det er her partienes smertegrenser virkelig blir satt på prøve. Bruken av oljepenger og innvandringspolitikk er to slike områder.

– I noen saker må ekstremstandpunktene bort. Slike saker blir ikke avgjort før valgresultatet er klart, sier hun.

22. juli

Høsten har vært dominert av debatten om hvorvidt PST kunne ha gjort mer for å avverge terrorhandlingene, og hvordan selve politiutrykningen og pågripelsen av gjerningsmannen forløp. Særlig har PST opplevd stort trykk og mye kritikk.

– Politiets sikkerhetstjeneste må nå bygge tillit i befolkningen. En del ubetenksomme uttalelser ga inntrykk av de var vel kjepphøye i PST, selv om de er blitt beklaget i etterkant. Det er forskjell på å forklare hvilke prioriteringer man gjorde ut fra hva man visste i de dramatiske minuttene, og det å fremstå som perfekt hele tiden. Det må politiet passe seg for, sier Solberg.

Selv om flere rapporter fra blant annet Stortinget, ulike etater som deltok på terrordagen, og den regjeringsoppnevnte 22. juli-kommisjonen stadig mangler, fastslår Solberg at beredskapen åpenbart ikke var bra nok.

– Sluttsummen viser det klart. Og det faller tilbake på politiet, politiske myndigheter og dem som før har vært i posisjon. Om det ble gjort feil der og da, er umulig å si. Men at vi ikke har vært godt nok forberedt, og kanskje for naive, det kommer vi ikke unna, sier Høyres leder.

Høyre har lenge bedt om en ekstern gjennomgang av PSTs ressurser og prosedyrer, ikke for å henge ut noen, men for å se om det trengs en styrking. Det var det siste Knut Storberget lovet før han gikk av som justisminister. Solberg forventer at dette skjer. (ANB-NTB)