Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Det har vært et rimelig arbeidsomt og begivenhetsrikt år, ja. Men det er jo 22. juli som overskygger alt det andre, og som fortsatt preger oss alle, sier LO-leder Roar Flåthen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Først og fremst AUF, men også resten av arbeiderbevegelsen ble hardt rammet av terrorangrepene. Tillitsvalgte mistet livet, og så å si alle i hele bevegelsen hadde venner og kolleger som hadde sine døtre og sønner på Utøya, hvis ikke de hadde sine egne der.

– Disse forferdelige handlingene vil stå som en mørk skamplett i historien, sier LO-lederen stille.

Saker i kø

Om terrorangrepene overskygger alt annet som har hendt, har det uansett ikke manglet på krevende faglige og politiske saker i LO-systemet.

– Vi må jo løse alle de andre oppgavene også, sier Flåthen.

Året begynte med at NHO traff godt, eller bommet, alt ettersom, på hoppkanten under sin årskonferanse. Det ble opphetede debatter rundt «trygdebølgen» og «velferdsbomben». Arbeidsmiljø, turnuser og såkalte ekstremarbeidstidsordninger har stått på dagsorden gjennom hele året, og Arbeidsmiljøloven er satt under press fra høyresiden og arbeidsgiverne.

Postdirektivet fra EU skapte storm i både LO og Ap, helt til sistnevntes landsmøte faktisk sa nei i april. Og innad i LO har det nærmest vokst fram en tsunami av protester mot EUs vikarbyrådirektiv. Roar Flåthen har vært under hardt press fra motstanderne av direktivet, som mener han har vært for passiv i forhold til den voksende nei-bølgen mot det.

Ramaskrik rundt reform

Fellesforbundets landsmøte i oktober sa ikke bare nei til det omdiskuterte direktivet, det ble også ramaskrik både i og utenfor LO rundt forbundsleder Arve Bakkes forslag til tariffreform. Kort fortalt kan reformen medføre at alle på samme arbeidsplass, med unntak av ledelsen, skal være i samme tariffavtale, på sikt kanskje også forbund.

Flåthen påstår overfor ANB at han forholder seg med stor grad av ro og tålmodighet til de harde debattene som har herjet organisasjonen i 2011.

– Det som gjør LO annerledes, sammenlignet med de andre organisasjonene, er mangfoldet. Vi organiserer bredt og er sterke i både offentlig og privat sektor. Ikke minst har vi mange sterke lokalorganisasjoner. Alle er meningsberettiget i alle politiske og faglige spørsmål. Vi hadde sterke diskusjoner innad i organisasjonen når det gjaldt ny folketrygd, AFP, uførepensjon, tjenestedirektivet og andre krevende saker. Det er jo styrken til LO, at vi takler vanskelige saker, slår Flåthen fast.

Han legger til at alt bråket rundt vikarbyrådirektivet gir ham enda bedre handlingsrom.

Forhandlingskraft

– Det som alltid er utfordringen for meg som LO-leder, er å opprettholde forhandlingskraften vår. At løsningene til syvende og sist blir best mulig for medlemmene våre. Det at det blir en sterk offentlig debatt om vikarbyrådirektivet, gir oss forhandlingsstyrke. Noen går alltid lengre enn andre i debatten. Et LO uten engasjement blant de tillitsvalgte vil være svært negativt for hele bevegelsen, mener Flåthen.

– Kritiske røster i flere forbund betegner det nærmest som en skandale at LO-ledelsen ikke har snudd når det gjelder vikarbyrådirektivet. Motstanden har jo eksplodert siden høringsrunden for ett år siden?

– Flere har bedt om ny behandling, men vi avga en uttalelse innenfor en høringsfrist, og den ligger der. Vi har hele tiden forutsatt en ny behandling om direktivet og ekstra vikartiltak når regjeringen har sagt sitt. Nå blir det en full runde med forbundene før LO-sekretariatet skal behandle saken. Jeg vil ikke foregripe hva vi kommer fram til, men som i alle andre saker er det hva vi greier å oppnå for medlemmene som blir viktigst. Vi skal ha Europas mest kraftfulle tiltak mot sosial dumping, og vi skal ha de beste tiltakene for å sikre vikarer og ansvarliggjøre de som leier dem inn. En borgerlig regjering ville lyttet mer på arbeidsgiverne enn på oss. Det ville i så fall betydd en innføring av vikarbyrådirektivet uten alle de viktige tiltakene som vi har bedt om, mener Flåthen bestemt.

Konturene av et nytt LO

Han har også det krevende forslaget om tariffreform fra Fellesforbundets Arve Bakke på bordet.

– Fellesforbundet har satt et forsterket fokus på saken, men det er ikke tvil om at det er et vanskelig spørsmål. Ideen er avhengig av at flere blir med på den. Derfor har vi brakt temaet inn i en organisasjonskomité som skal diskutere en rekke spørsmål fram mot LO-kongressen i 2013. Denne komiteen har et ganske vidtgående mandat. Vi må balansere dette ut fra hva som er mulig, og hva fellesskapet kan bli enige om, hvis LO skal endre sin struktur. Forbundsstrukturene er sterke og alle har eierforhold rundt tariffavtalene sine. Dette er det viktig å ha respekt for. Det jeg imidlertid synes er mest slitsomt, er grensekonfliktene mellom de ulike forbundene, om hvilken tariffavtale som skal gjelde og hvem som skal ha medlemmene.

Det har vært flere slike konflikter de siste årene, noen av dem svært så dramatiske. De ansatte i BIS Production Partner på Herøya truer med å melde seg ut av LO hvis de tvinges til å skifte forbund fra Industri Energi til Fellesforbundet, slik det kan ligge an til.

Akkurat disse grensekonfliktene er ifølge Flåthen det kanskje beste argumentet for at organisasjonskomiteen bør finne gode løsninger foran kongressen i 2013.

Som om ikke alt dette var nok, er det nå flere som unner Roar Flåthen en ny periode som LO-leder, selv om 60-årsregelen må endres for at Roar Flåthen (61) skal kunne gjenvelges på kongressen. Han sier kryptisk til VG at han «forholder seg til reglene». (ANB)