Vil ha raskere atomvarsling
Norge ber russiske myndigheter senke terskelen for varsling etter ubåtbrannen i Murmansk.
Samtidig stilles alvorlige spørsmål ved atomberedskapen i nord.
– Det er ingen tvil om at vi helst hadde sett at Norge ble varslet om ulykken, sier statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Utenriksdepartementet til NTB. Han understreker at spørsmål om varsling ved atomrelaterte ulykker har vært oppe til vurdering i den norskrussiske atomkommisjonen, senest i september.
– Vi må nå ta stilling til hvordan denne saken skal følges opp politisk, sier Lahnstein.
Statens strålevern fikk beskjed om brannen av Utenriksdepartementet og tok deretter kontakt med russiske myndigheter, som sier det ikke er fare for utslipp.
– Vi har heller ikke målt noe på våre egne målestasjoner, sier avdelingsdirektør Per Strand i Strålevernet til NTB.
Avtalebrudd
Fylkesmann Gunnar Kjønnøy i Finnmark mener russerne har brutt den regionale varslingsplikten som er inngått mellom Murmansk, Lappland, Norrbotn og Nordland, Troms og Finnmark.
– Hensikten med varslingspunktene i avtalen er å kunne gå ut og fortelle at man har kontakt med den aktuelle parten, uavhengig av i hvilket land en slik sak oppstår, sier Kjønnøy til NTB.
Han tror ikke det er uvilje eller tegn på lukkethet som ligger bak den manglende varslingen. Han sier det kan hende at russiske myndigheter sitter med en annen forståelse av alvoret i situasjonen.
– Men for oss som får dette via mediene, så TV-bildene dramatiske ut. Vi vil ta opp dette i alle fall under ordinære møter med russerne i vinter, sier fylkesmannen, som ber innbyggerne i Finnmark ta situasjonen med ro.
– Vi har fulgt nøye to russiske målestasjoner, en ved Rosta sørvest for dokken og en i Severodvinsk. Stasjonen i Rosta ligger rett i vindretningen. Vi har selv fulgt målingene siden torsdag kveld. De viser ingen forhøyede verdier ut over bakgrunnsstrålingen, sier Kjønnøy.
Beredskap
Lederen for Barentssekretariatet Rune Rafaelsen mener beredskapen er for dårlig i tilfelle atomulykker på Kola. Han mener Statens strålevern, fylkeskommunene og regionale myndigheter må forberede seg bedre.
– Det kommer til å skje mer alvorlige ulykker i framtiden enn den som skjedde torsdag. Da må man ha på plass beredskap for å håndtere en situasjon med masseflukt til Sverige og Finland, sier Rafaelsen til NTB.
– Sannsynligheten for at det kan skje ulykker på russisk side er relativt stor. Konsekvensene vil først og fremst bli regionale. Da er det viktigste vi kan gjøre å legge den regionale beredskapen så nært grensa som mulig, tilføyer han.
Ifølge russiske myndigheter ble brannen om bord i atomubåten slukket fredag formiddag, over 20 timer etter at den startet mens Jekaterinburg lå i tørrdokk ved den russiske marinens verft i Murmansk.
Men uttalelsen er ikke nok til å berolige befolkningen i området.
Ingen tillit
– Når jeg hører og leser offisielle kilder, er alt under kontroll og alt rolig. Men på sosiale medier som Twitter og Facebook er mange svært urolige, det er nesten panikk, sier Jelena Larionova, journalist og leder for Barentspress, en organisasjon for journalister i Barentsområdet, til NTB.
– Meldingene der går ut på at offisielle kilder bare lyver og prøver å skjule den virkelige situasjonen. Flere refererer til politi- og brannfolk de kjenner som skal ha sagt at situasjonen er mye farligere enn den beskrives offisielt. Noen folk med småbarn snakker om å forlate området, å evakuere. Men kanskje er det bare panikk. Det er vanskelig å vite, tilføyer hun.
Det er også kommet motstridende meldinger om enkelte forhold fra myndighetene. Først het det at mannskapet på ubåten slapp uskadd fra brannen og var blitt evakuert. Over hundre brannfolk, flere båter og minst ett helikopter ble satt inn i slukningsarbeidet.
Fredag morgen ble det sagt at mannskap fortsatt var om bord i den brennende atomubåten, og at minst ni personer var blitt skadd. (ANB-NTB)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer