– Jeg ser tegn i tiden på at det blir en trend for næringslivet å drive med mer arbeidsinkludering og ansette personer med nedsatt arbeidsevne, sier direktør for Attføringsbedriftene i NHO, Johan-Martin Leikvoll, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Men Leikvoll vil ikke være med på at bedriftene tar på seg dette samfunnsansvaret bare for å være snille. Alle konjunkturbarometre viser nemlig at behovet for arbeidskraft er stort og økende både i 2012 og i årene framover.

Bare en myte

Derfor mener Leikvoll at det er på tide å slå hull på myten om at næringslivet ikke har behov for personer som kommer fra attføring, men bare kan forsvare ansettelser av høyt utdannet arbeidskraft.

– Slike myter er farlige og bidrar i seg selv til å holde altfor mange utenfor arbeidslivet. Næringslivet har behov for kompetent arbeidskraft og folk som gjør jobben sin, men disse behøver ikke å være faglærte; i alle fall ikke i første omgang, sier NHO-direktøren.

– Det er stort behov for arbeidskraft i servicesektoren og i varehandelen. Innenfor helse og omsorg mangler det varme hender med og uten fagutdanning, og det skal gjøres rent i Norge framover også. Bygg og anlegg har ikke bare behov for ingeniører og faglærte, men også folk til en rekke andre viktige oppgaver som lager, enklere montasjearbeid og transport.

Behovet øker

– Jobbene står i kø. Næringslivet vil ansette flere personer med nedsatt arbeidsevne i 2012 og årene framover som følge av behovet for arbeidskraft, sier Leikvoll.

Han varsler at attføringsbedrifter framover i enda større grad vil benytte det ordinære næringslivet til arbeidstrening for personer som har slitt i ytterkanten av arbeidslivet.

– Denne metoden skal forsterkes i 2012, ikke minst fordi vi erfarer at næringslivet er villig til å være med på denne samfunnsinnsatsen forutsatt at attføringsapparatet stiller opp med god oppfølging. Både arbeidssøkerne med nedsatt arbeidsevne og arbeidsgiverne som skal ansette etterspør slik trygghet, og de er lei av mekanisk og formålsløs utplassering i bedriftene.

Tett oppfølging

– Skal vi lykkes med å inkludere enda flere i arbeidslivet, trenger både arbeidsgivere og arbeidssøkere tett oppfølging fra attføringsapparatet. Bare i en by som Sandefjord har 500 personer som tidligere har slitt i ytterkanten av arbeidslivet, kommet tilbake til arbeid i 2011. Dette har skjedd ved at Nav, attføringsbedriften Fønix og det lokale næringslivet har jobbet sammen på denne måten, sier attføringsdirektøren som imidlertid savner større inkluderingsvilje i det offentlige.

– De store sinkene er de statlige virksomhetene som synes å ha en politikk for å stenge dørene for funksjonshemmede og personer med nedsatt arbeidsevne, sier attføringsdirektøren.

For lange køer

I overkant av 170.000 personer i Norge mottar arbeidsavklaringspenger. Nærmere 30.000 av dem er ungdommer under 30 år. Mange av disse kan komme i jobb forutsatt at de får arbeidsrettede tiltak tidlig nok.

– Personer med nedsatt arbeidsevne må slippe å stå i kø i gjennomsnitt i to år for å få tilbud om arbeidsrettede tiltak. Hvis vi makter å få gitt tilbud på et tidligere tidspunkt, viser all erfaring at veien tilbake til arbeidslivet er kortere. Det vil kunne gi enorme gevinster for den enkelte, for næringslivet og for samfunnet som helhet, avslutter Johan-Martin Leikvoll. (ANB)