- Men denne gangen blir det verre enn i 2008, for nå er mange av virkemidlene mot lånetørke og bankkrise er brukt opp. Det er selve redselsscenariet, sier Roar Flåthen til NTB.

Den mektige LO-lederen har terpet på budskapet denne høsten og vinteren. Gang på gang har han gjentatt at hensynet til konkurranseutsatt næring og sysselsettingen må komme først, nær sagt uansett andre behov.

– Les også: Flåthens krevende år

- Vi vet at det kommer permitteringer, oppsigelser og nedleggelser også i norsk konkurranseutsatt næring, dessverre. Det er viktig å bidra til at så mange bedrifter som mulig er i stand til å komme seg gjennom det verste, slik at de står klare når krisen avtar, sier Flåthen.

Vil prege lønnsoppgjøret

Regjeringen må sikre at bedriftene kan holde virksomheten i gang, selv om EU-landene skulle mislykkes i sine anstrengelser for å unngå at den europeiske statsgjeldskrisen utvikler seg til en ny kredittkrise, krever Flåthen.

– Les også: Flåthen vil ha ekstra tillegg

Selv lover han å bidra med det han ofte kaller «et fornuftig hovedoppgjør» til våren. Alle lønnskrav har til alle tider naturligvis vært fornuftige i LO-ledernes øyne, men denne gangen bærer begrepet i seg en erkjennelse av at norsk nærings- og arbeidsliv kan bli endret for alltid hvis ikke også arbeidstakerne deltar i spleiselaget som et nytt solidaritetsalternativ innebærer.

- Vi skal understøtte en lønnspolitikk som ikke forverrer situasjonen for industrien og fører til at flere står på gata. Vi har kompensert for større økning i kjøpekraften enn i landene vi konkurrerer med gjennom økt produktivitet. Men økt lønnsnivå har også gitt næringslivet gjennom mange år høyere kostnader, vedgår Flåthen.

Det er altfor tidlig å tallfeste oppgjøret neste år, men noen elementer synes klare. Lavt- og likelønnssatsingen fra forrige hovedoppgjør kommer høyst sannsynlig til å bli videreført neste år. Dessuten er rentene lave, og inflasjonen holdes fortsatt nede av kjøpeforsiktige nordmenn. Det betyr at kjøpekraften kan opprettholdes, og kanskje økes, selv med et moderat oppgjør, påpeker LO-lederen.

Todelt industri

Men rett skal være rett. Det går fortsatt nokså bra i norsk økonomi, men lavere etterspørsel og betalingsvilje hos handelspartnerne begynner å merkes i de delene av næringslivet som ikke er i olje- og gassrelatert virksomhet. Solenergiselskapet REC har lagt ned fabrikker, Norske Skog la ned ved Follum istedenfor å selge virksomheten og Norsk Hydro har skrinlagt planer om å starte opp igjen virksomhet som har vært stengt ned siden finanskrisen.

- Vi ser en todeling av næringslivet. Den delen som driver innenfor olje og gass klarer seg bra. Der er det optimisme og investeringsvilje, og jeg er redd dette gjør det vanskeligere å få øye på hvor tøff situasjonen og prognosene er i annen konkurranseutsatt industri, sier Flåthen.

Penger og permittering

Regjeringen har signalisert at den vil etterkomme LOs krav om å gjeninnføre endringene i permisjonsreglene hvis situasjonen tilsier det. Og det gjør den, ifølge Flåthen.

Han ber dessuten regjeringen stå parat med finansieringsmuligheter for konkurranseutsatt næring i tilfelle kredittørke og peker blant annet på Eksportfinans, eksportkreditt Garanti-instituttet for eksportkreditt eksportkreditt (GIEK), Innovasjon Norge og Enova. Tilgang på penger gjennom krisen kan bli avgjørende for livet etterpå, ifølge Flåthen.

- Ta Kongsberg Automotive for eksempel, de landet sin største kontrakt noen gang da bilindustrien sist kom ut av krisetilstanden takket være statlig finansieringshjelp. Det er avgjørende at bedriftene får hjelp til å overleve, slik at de står klare når krisen er over, sier LO-lederen.

(ANB-NTB)